Miljømytene

Solen går ned over avisen Vårt Land

21. januar 2020

Av Morten Jødal, marinbiolog

Av alle mytene om verdens undergang knyttet til klimaendringer, er koralløyenes drukning én av de mest populære, og seiglivede. Alle koralløyer er nemlig lavtliggende over havet, og med stigende havnivå tenker folk uten utdanning innen naturfagene, at de er dømt til fraflytting og undergang. Derfor skrev frilanseren Thor A. Nagell i Vårt Land 18. januar at «snart kan øya forsvinne for godt». Det kunne ikke vært galere. For Tuvaluøyene vokser. 

Forskning publisert i Nature Communications i 2018, av professor Paul Kench, dr Murray Ford og dr Susan Owen, viser at Tuvalus landområde har vokst med 2,9 prosent de siste 40 årene. Det skjer til tross for at havnivåstigningen her har vært det dobbelte av det globale gjennomsnittet i denne perioden. Fly- og satellittfoto tilbake til 1943 viser denne utviklingen. Vi finner akkurat det samme på øygruppen Kiribati, og alle andre koralløygrupper i Stillehavet. Koralløyer kan nemlig ikke drukne av havnivåstigning. 

Den første som forsto koralløyenes dynamikk var Charles Darwin. Under sin reise med fartøyet Beagle i 1842, oppdaget han at koralløyer er levende og dynamiske systemer. Koralldyrene produserer hele tiden ny «korallstein», og denne produksjonen skjer raskere enn noen tenkt havnivåstigning. Når havet stiger, følger korallene med. De er imidlertid utsatt for erosjon, og noe brytes ned av stormer. I alle farvann med koralløyer finnes i tillegg papegøyefisk. Disse er i stand til å spise korallstein, og etter fordøying skiter de ut sand og grus. Dette materialet fraktes ved hjelp av tidevann, vind og bølger opp på strendene, slik at koralløyene vil vokse tilsvarende havet. På denne måten har koralløyene eksistert i tusenvis av år, og alltid vært i stand til å følge havets bevegelser oppover. Det gjorde de for eksempel gjennom hele den kraftige havnivåstigningen som fulgte etter siste istid – da mye av klodens isbreer smeltet og vannet rant  havet. 

Koralløyer har en helt spesiell type grunnvann, basert utelukkende på nedbør. Alle korallatoller er etablert på toppen av en gammel vulkansk øy, som engang i tiden sank tilbake i havet. Alle vulkanske øyer vil før eller senere gjøre det. Oppå denne vulkanske fjelltoppen befinner det seg en kjerne av grus og sand. Dette materialet er laget av korallene. Ferskvannsforekomstene på koralløyer dannes som en linse oppå den porøse sanden og grusen. Her vil saltvann trekke inn, men fordi ferskvann er lettere saltvann, flyter det oppå saltvannet. Når havnivået stiger eller synker, beveger denne linsen seg opp og ned. I de tilfeller det blir salt, skyldes det for stor uttapping av ferskvannet på toppen av linsen. Det har ingen ting med havnivået å gjøre. 

Koralløyer er avhengige av intakte korallrev rundt atollene. Tar man ut bygningsmaterialer fra korallene, skades materialtransporten. Det er også skadelig å fangste for mange papegøyefisker, for hver av dem produserer gjennom ett år omtrent hundre kilo korallsand. Denne sanden trengs, for å bygge opp koralløya når havet stiger. 

Koralløyenes velbefinnende er et glimrende eksempel på at de må forvaltes lokalt. Globale spørsmål, som menneskeskapt oppvarming og stigende havnivå, har ingenting med deres fortsatte overlevelse å gjøre. 

Epilog
I en epost den 3. januar skrev redaktør i Vårt Land: Bjørn Kristoffer Bore: vi praktiserer ingen boikott av noen kilder eller miljøer. Vi ønsker et bredt utvalg av relevante og kvalifiserte kilder i alle saker.

To dager etter at artikkelen til Nagell sto på trykk i Vårt Land, tenkte artikkelforfatteren at det måtte la seg gjøre å få inn teksten ovenfor, som et leserinnlegg. Jeg hadde dagen før ringt Bore, for å sjekke om uttalelsen hadde noe for seg, hvilket ble bekreftet. Like fullt ble det avslag, som kom et par timer etter at artikkelen var sendt inn. Løgnene om at koralløyene skal drukne, må ikke rokkes ved. Barn og ungdom skal lures til å tro at de ikke har noen framtid, fordi den visstnok befinner seg under vann. 

Akkurat på samme måten reagerer Dagsavisen og Aftenposten, etter å ha trykket liknende falske dommedagsprofetier: Leserinnlegg som retter opp løgnene om koralløyenes drukning, avvises. Konsekvent. 


[

Relaterte saker

2 Kommentarer

  • Reply Tor Åkermoen 21. januar 2020 at 15:53

    Ved store platetektoniske hendelser kan havnivået endre seg så mye at koralløyene drunker. Derfor er de bevart i den geologiske ‘record’. Men dette har altså ingenting med klimaendringer å gjøre, bare platetektonikken

  • Reply Ingvar Åbegre 21. januar 2020 at 16:29

    I alle fall godt at det finst ein blogg der ting er forklart!

  • Legg igjen en kommentar