Temperatur, nedbør og branner i Australia

Av Morten Jødal, med takk til professor Johannes Krüger

Tidligere direktør i CICERO, Pål Prestrud, har på Klimarealistenes nettside kommentert min artikkel om hvorfor det brenner i Australia. Han unnlater å ta opp mitt hovedpoeng, tar feil med temperaturbeskrivelsene, og gir et feilaktig inntrykk av nedbørutviklingen. 

Min artikkel poengterer først og fremst at branner trenger brennbart materiale. Brannene i Australia er i disse dager ekstremt alvorlige fordi det gjennom tiår har hopet seg opp tørt gress, dødt løv, døde kvister og grener på skogbunnen. Når ilden tar fatt i disse mengdene brennbart materiale, og det i tillegg kommer vind, er det nærmest umulig å stoppe flammene. Det er det samme vi har sett i California. Brannene i denne staten i USA i november 2018 knyttes til manglende vedlikehold av strømnettet, mengdene brennbart materiale i skogene, og det faktum at skogene står tett inn til veier og bebyggelse.  Miljøverntiltak har i flere tiår begrenset fjerning av brennbart materiale, som først og fremst gjøres med kontrollerte branner gjennom den regionale vinteren. De grønne vil ikke vite av dette. Tidligere ble dette foretatt i stor stil, først av aborginerne, senere de hvite. Prestrud hopper bukk over mitt hovedpoeng om dette brennbare materialet, og skriver «Vi kan slå fast at Jødal har tatt feil på alle vesentlige punkter». Det er fristende å kommentere at det vanligvis bare er konger som tiltaler seg selv som «Vi». 

Jeg skal ikke gjøre noe stort poeng av at Prestrud ikke kjenner himmelretningene i Australia, og hevder at det for tiden brenner mest i sørvest, hvor han også hevder at det bor flest mennesker. Det er i sørøst de aller fleste brannene har rast, og hvor det bor flest folk. At han roter med himmelretningene gjør det imidlertid vanskelig å vite hvilken del av kontinentet han skriver om. Han har heller ingen spesielt gode kunnskaper om nedbørmønste i de to sørøstlige statene: New South Wales og Victoria. Det er på ingen måte slik at april til oktober utgjør regntiden her. Se her og her og her og her. Mange steder er denne perioden, eller deler av den,  snarere tørketid. 

Temperaturer
I Australia er Bureau of Meteorology (BOM) det offisielle organ som registrerer temperaturer og nedbør. Det har de gjort siden 1906. I 1910 etablerte de 60 værstasjoner, spredt over hele kontinentet. Hva sier dataene disse har samlet?

BOM har definert «en ekstremt varm dag» når temperaturen går over 40 grader C. De 60 stasjonene forteller at kontinentet ikke har hatt noen stigning  i slike dager siden 1910, snarere et fall.

Like fullt kan det tenkes at temperaturen øker i den varme årstid. Det er imidlertid ikke tilfelle. Siden 1910 viser de 60 stasjonene at de ekstremt varme dagene kun har blitt 0,09 grader C varmere, dersom vi sammenlikner perioden 1964-2017, med perioden 1910-1963. Og det er temperaturen om sommeren som er det vesentlige for brannsituasjonen.

Siden 1910 er antallet værstasjoner imidlertid langsomt økt, til 112 stasjoner i 1976. En rekke av disse er plassert i svært varme områder, som er med på å øke temperaturen og antall varme dager. I tillegg er det imidlertid også foretatt en rekke justeringer (homogenisering). Både i 2011 og i 2017 fjernet BOM noen av de ekstremt varme dagene, som var registrert i perioden fra 1910 til 1964. Sammen med de nye stasjonene har det skapt en kunstig stigning i antallet dager med maksimumstemperaturer på 40 grad eller mer. Det har ført til at antallet ekstremt varme dager for de 60 opprinnelige stasjonene har steget med 9 prosent, og med hele 27 prosent når de 52 nye stasjonene inkluderes. Hvilket vil si: En stor del av oppvarmingen er menneskeskapt, men den har funnet sted gjennom homogenisering. 

Bare for perioden 1977-1996 viser de 52 nye værstasjonene 37 prosent flere ekstremt varme dager, enn de opprinnelige 60 stasjonene i samme periode. For hele perioden 1910-2017 har BOMs justeringer skapt en stigning i maksimumstemperaturen på nesten 29 prosent, og en stigning i minumumstemperaturen på mer enn 19 prosent. Gjennomsnittlig temperatur har da økt med 23 prosent. 

Disse justeringene er ukjente for offentligheten i Australia, og Pål Prestrud – som hevder at det har blitt litt over 1 grad C varmere siden 1910. Justeringene har ført til flere ekstraordinært varme dager i nyere tid enn tidligere, samtidig med at de har avkjølt fortiden i Australia så mye at både landets innbyggere og alle andre har den oppfatning at det har blitt varmere i Australia. 

Professor Judith Curry – tidligere én av de sentrale klimaforskerne i IPCC (som har hoppet av), har sett på temperaturene i en omkrets av 1000 km rundt Alice Springs, som vist på kartet. Hennes konklusjon er at den gjennomsnittlige temperaturserien fra 1880-2011 er helt flat, slik det vises nedenfor. 

Nedbør
Jeg brukte i min opprinnelige artikkel en serie med kart for å vise utviklingen av nødbøren i Australia. Framstillingen nedenfor viser det samme, men er lettere å lese. Den antyder at det snarere har blitt mer nedbør i Australia siden år 1900, enn det motsatte.