Miljømytene

Kron opp: Jeg vinner. Mynt opp: Du taper.

4. februar 2019

Av Morten Jødal

I klimadebatten har den ene siden helgardert seg. I tidligere år hørte vi stadig: Den våte sommeren er nettopp hva vi kan vente oss med klimaendringene. Varmere vær skal gi mer nedbør. Etter 2018-sommeren fikk vi høre noe nytt: Det er ganske typisk klimaendringer at somrene blir tørre. Tilsvarende logikk har vært anvendt om den mørke årstid: Noen milde vintre på både 2000- og 2010-tallet skulle være tegn på en verden uten snø og skikultur. Tidligere, fjorårets og årets vinter har underlig nok snudd argumentasjonen rundt: Klimaendringene skal også resultere i kulde og store mengder snø

Det minner om en tenkt samtale med tidligere visepresident Al Gore:

MR GORE: This cold wave and snowstorm are just what global warming predicted.
ME: And what if the weather had been unusually warm and snow-free?

MR GORE: That would also had been consistant with global warming theory.
ME: So warm winters, cold winters, snowy winters, and no-snow winters are all predictions of global warming?
MR GORE: Yes, that is correct.
ME: Are you aware of how foolish that sounds to many people?
MR GORE: I am aware there are deniers of the current climate crises we are in, yes.
ME: Ugh

Noen norske eksempler
Vinteren 2005/2006 var snøfattig. Det ble tatt til inntekt for at vintrene i årene framover kunne bli 4-7 uker kortere. Meteorologisk institutt mente at skisteder som Hafjell, Kvitfjell og Geilo ville rammes. Forskningssjef Helge Drange ved Nansen senter for klimaforskning i Bergen hevdet at det er ingen vits å bygge hytte på fjellet, hvis det ikke er garantert snø der om vinteren

Vinteren 2017/2018 var det forøvrig tilstrekkelig snø på Hafjell fra slutten av oktober og ut hele april. Altså kun et halvt år uten skiføre. 

Den 5. januar 2007 uttalte klimaforskeren Frode Flatøy på nyhetene på NRK at Oslo bare kan glemme å søke OL. Det vil bli lite snø i framtiden, og som forsker kan jeg ikke anbefale dette.

Den 31. januar 2007 hevdet daværende direktør i Cicero (Pål Prestrud) at skisesongen om 40 år vil være halvert på Østlandet.

I 2014 mente klimaforskeren Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved UiB at de mest populære hyttebyene i høyfjellet kan bli snøfrie i løpet av 20-30 år. Godt skiføre kan bli unntaket om 20-30 år. Han mente at skianleggene ville gå dukken. Merkelig, for den samme vinteren opplevde skianleggene en kraftig vekst i omsetningen tidlig på vinteren. Det samme meldte NRK.

I 2015 hevdet klimaforsker Hans Olav Hygen at skiføret kommer til å få skikkelig juling i årene som kommer

Det samme året meldte Skiforeningens tidligere generalsekretær Arne Fredrik Mathisen at de neste årene blir skisporene liggende kortere før de sklir ut i søle og forsvinner. Den hvite, kalde vinteren blir våtere, varmere og grønnere. Det virker håpløst. Vår gamle skistjerne Vegard Ulvang tvilte samme året på at skisporten kunne reddes

Fra Sverige
I 2006 slo avisen Expressen stort opp at Snön på väg att försvinna för alltid. Og teksten fulgte opp: Om 20 år kan Vasaloppet vara ett minne blott. Noen påstod at det ikke ville overleve sitt 100-årsjubileum i 2022. Og de hevdet: Om tjugo år har stora delar av Sverige glömt hur man åker skidor.

Konklusjon
Det er både lett og populært å fremme spådommer om at snøen og vår framtidige skikultur vil gå dukken. Vår kunnskap om snø over lengre tidsperioder indikerer imidlertid ikke noen annen trend enn at våren på den nordlige halvkule kommer litt tidligere. Akkurat det setter nok de fleste pris på. Geografisk utbredelse, snøsesongens start, samt snømengder holder seg forbausende konstante. For den som vil sjekke, gå inn på disse nettsidene. Desuten må vi ha i minne: Snøen har periodevis glimret med sitt fravær både på 18- og 1900-tallet. Dårlige skiforhold er ikke noe nytt. Før Holmenkollbakken ble anlagt i 1892, var det store diskusjoner om hvor den skulle ligge. Vintrene var jo uten snø. Vinter-OL i 1952 gikk i Oslo, fra 14-25 februar. Helt fram mot konkurransene manglet snøen, som kom i aller siste liten. Flaks, flaks, flaks var omkvedet rundt lekene. 

Uten empiriske data som peker mot snøens uteblivelse, står vi igjen med et modellert vinterkollaps grunnet et inntrådt vippepunkt. Noe slikt er ikke falsifiserbart. Slike profetier hører derfor ikke inn under vitenskapens domene. De sorterer under en annen sfære, hvor de ansatte gjerne jobber i bygninger med høye tårn med klokker. 

Relaterte saker

2 Kommentarer

  • Reply Martin Hovland 6. februar 2019 at 18:18

    Har du hørt om ‘ad hoc’ argumenter? Det er slike man bare finner opp eller på, med veldig dårlig og liten begrunnelse. Ad hoc argumenter er veldig vanskelige å tilbakevise også. Dette er en metode som brukes ofte, da den er veldig effektiv for å få folk til å tie stilt, på grunn av deres egen usikkerhet. Nå benyttes samme måte i vitenskapelige publikasjoner også. Da undergraves den vitenskapelige metoden. Dette synes å ha skjedd hyppigere og hyppigere i de siste ca. 10 – 15 årene.
    Derfor er vi nå prisgitt ‘vitenskap’ og ‘media’ og ‘fake news’. Hvis alle tror på dette tøyset er vi ille ute, spesielt dersom FN sitt klimapanel benytter metoden, noe de sannsynligvis gjør.

  • Reply Ingvar Åberge 6. februar 2019 at 19:49

    Den fyrste delen av dette innlegget treffer spikaren i klimadebatten midt på hovudet.

  • Legg igjen en kommentar