Miljøpolitikken

Et nytt grønt kontinent

11. desember 2018

Av Morten Jødal


I Aftenposten den 10. desember hevdet statsminister Erna Solberg at vi befinner oss i en klimakrise. Været skal bli mer ekstremt, og true hele kloden.

Det er kolossale overdrivelser. Ingen parametere peker i en slik retning. Spådommene om en miljøkatastrofe har vi hørt i mange tiår, og har alltid vist seg å være gale. Vi har blitt fortalt at fler og fler vil sulte, mangle rent vann, forurensning skal drepe store deler av befolkningen, viktige ressurser skal ta slutt, og nød og fattigdom bre seg. Klimatrusselen hevdes å gi oss flere stormer og uvær, mer nedbør, mer tørke, millioner av klimaflyktninger, mer malaria og andre vektorbårne sykdommer, sviktende matvareproduksjon, druknende koralløyer og kystbyer, og ødeleggelser av økosystemer. IPCC har hevdet at regnskoger vil ende opp som ørkener.

Ingen av påstandene stemmer. Først og fremst blir kloden grønnere, fordi det er mer av plantematen CO2. Det blir mer vegetasjon, og dermed mer dyreliv. På én generasjon har vi fått et helt nytt grønt kontinent (18 millioner km2), av størrelse dobbelt så stort som USA. Det er kolossalt godt nytt for kloden. Matvareproduksjonen øker, både fordi det er mer CO2, og fordi vår innovasjon driver utviklingen i denne retningen. Bare økningen av atmosfærens innhold av karbondioksid ga i perioden 1961-2011 et ekstra landbruksutbytte på 21 000 milliarder kroner. For perioden 2012-2050 er den tilsvarende gevinsten beregnet til 58 000 milliarder kroner. Det blir ikke våtere, villere eller varmere. Temperaturkurven har vært nærmest flat de siste 20 årene; det blir knapt varmere. Det blir ikke flere stormer, orkaner eller flommer. Vi har god statistikk for dette. Vi har ikke sett én eneste klimaflyktning, malariatallene går stadig ned, koralløyene kan ikke drukne fordi de er levende dynamiske systemer, Manhatten står ikke under vann slik Al Gore har hevdet at den allerede skulle ha gjort, det blir stadig flere isbjørner, og pingviner som lever i is. Og snøen blir ikke borte.

De tre pingvinartene som lever i is, har store og voksende bestandsantall.

Tallet 97 gjentas som et bevis på sannhetsgehalten i menneskeskapte klimaendringer. Det er politikernes beste argument. Tallet er riktig, men annerledes enn folk tror. Det finnes nesten uendelig med klimamodeller, hvor 97 % viser alt for høye temperaturanslag for årene vi har bak oss. Det er altså en konsensus om at klimamodellene er gale. 

Spør deg selv: er det klimakrise der du bor? Var det klimakrise der du var på ferie i Thailand i sommer, i USA i fjor, eller hos fetteren din i Tromsø? Tenk litt over: hvis varmen er et stort problem, hvorfor drar vi på ferie til tropiske land?

I Norge går årene som de pleier: årstidene kommer og går, og vi har stadig snø og skiføre. Ifølge spådommene skulle det hvite pulveret være noe som bare kunne oppleves i historiebøkene. Vi har hatt utallige kjente skiløpere som har prediket nasjonalsportens utdøing. Det er én av skrønene som ligger bak når statsministeren hevder at klimaendringene truer kloden.

Hovedbildet i artikkelen viser at kloden på 30 år har blitt 14 prosent grønnere (LAI = Leaf Area Index). Og det har skjedd overalt: I tropiske regnskoger, subarkisk taiga, savanner, halvørkener, tempererte skoger, og i jordbruksområder. 70 prosent av denne «forgrønningen» av kloden skyldes økning av CO2 i atmosfæren.

Relaterte saker

7 Kommentarer

  • Reply Otto Støver 12. desember 2018 at 10:58

    Flott innlegg Morten. Nei du kan vel skjønne at slike balanserte fakta ikke passer i en avis som skal tjene penger på likerklikk og løssalg av katastrofer og sensasjon. DET selger, ikke udramatiske fakta, det ødelegger. Kan dere forstå hvor den forakten for MSM og politikere kommer fra? Skikkelig merkelig det der.

  • Reply Ingvar Åberge 12. desember 2018 at 11:10

    Og dette sende du inn til Aftenposten?

    • Reply Morten Jødal 12. desember 2018 at 11:17

      Ja, uten figur og bilde.

  • Reply Jan Kjetil Andersen 4. februar 2019 at 21:04

    «Temperaturkurven har vært nesten flat de siste 20 årene» sier du og linker til en kurve som klart viser en stigende tendens.

    Vi ser at siste tre årene har vært rekordvarme.

    • Reply Morten Jødal 4. februar 2019 at 21:39

      Jeg skriver at temperaturkurven har vært nærmest flat de siste 20 årene, og det mener også IPCC. De kaller det en «hiatus». Det vesentlige poenget er: Modellene estimerer langt høyere temperaturstigning, og de bommer. Vi opplever ingen slik temperaturstigning som modellene anslår. De må derfor være gale.

      Vedlegg

      • Reply Jan Kjetil Andersen 4. februar 2019 at 22:50

        Pausen, «the hiatus», forsvant i 2015, etter det har vi hatt tre meget varme år.

        Jeg er enig i at de flestemodeller viser høyere klimasensitivitet. Det betyr bare at de fleste modellene er gale, men noen er ganske presise.

        Sånn jeg ser det er klimasaken så polariserende at svært mange inntar ytterliggående standpunkt. Enten er det verdens undergang, eller så er det ingen som helst grunn yil den minste bekymring. Sannheten ligger sannsynligvis et sted mellom disse ytterlihetene.

        Det er en kjensgjerning at CO2 nivået er det høyeste på minst 800 000 år, og at det fortsetter å øke svært raskt. Det alene gir grunn til bekymring. Det at det er stor usikkerhet knyttet til klimafølsomhet og forsuring av havet opphever ikke denne grunnen til bekymring.

  • Reply Morten Jødal 4. februar 2019 at 23:55

    2016 var varmt på grunn av El nino, siden har temperaturen falt.

    For meg som biolog, er kombinasjonen av en høyere temperatur og mer CO2 i atmosfæren en fantastisk kombinasjon. Alle biologer vet det, men svært få tør si det. Det innebærer en langt høyere fotosyntese, og en grønnere klode. Og ikke minst: En høyere matproduksjon.

    Havforsuring tror jeg ikke noe på, og grunnen er havets enorme bufferkapasitet gjennom de salter som er oppløst i havvann. Særlig Ca. Jeg har skrevet en artikkel om dette på Geoforskning. Du kan også lese min artikkel om Det store barriererevet, lagt ut på denne bloggen i januar. Her skriver jeg at det går meget bra med korallene på revet. De trues hverken av korallbleking eller havforsuring.

  • Legg igjen en kommentar