Miljøaktørene Miljømytene

Folkeopplysningen feilopplyser folket

3. oktober 2018

I Folkeopplysningens program om klima, laget av produksjonsselskapet Teddy-TV, lar en kaffeinnkjøper i firmaet Solberg og Hansen, dommen falle over verdens kaffeproduksjon: den vil rammes av menneskeskapte klimaendringer. Og vi forstår; på samme vis vil verdens matvareproduksjon slås overende.

Den første versjonen av programmet
Jeg (Morten Jødal) var med i dette programmet, og fikk se den første versjonen, før den skulle sendes til NRK. Her uttalte kaffeimportøren Alexander Scheen Jensen: For eksempel i India da, hvor vi kjøper mye kaffe, så har monsunen begynt å forsvinne, den blir delvis borte, den blir veldig flekkvis. Og hvis det er en tørke, er det ikke sikkert at våre farmere får lov til å vanne heller, det blir mindre bær å plukke, det blir mindre fruktkjøtt på bærene, det er mange konsekvenser som gjør at kaffen potensielt kan bli dårligere kvalitet, og mindre i avling. Programleder Andreas Wahl spør så: Tror dere vi i Norge kommer til å merke noe? Kaffeimportøren svarer: Ja!

Klimarealistene fikk kommentere det foreløpige program, og forklarte Teddy-TV at et varmere klima styrker de intertropiske konvergenssonene (et lavtrykk på begge sider av ekvator), som forsterker monsunene i Asia. Også den indiske. Det gir mer nedbør, og et utvidet monsunbelte mot nord. Vi kjenner dette fra alle varmeperiodene gjennom de siste årtusener.

Den andre versjonen av programmet
Andreas Wahl og Teddy-TV erkjente fadesen, og laget et nytt innslag. Denne gangen skal det være kaffeproduksjonen i Colombia som rammes, nå av mer nedbør. Det er dette det norske folk fikk se på NRK den 3. oktober. Økt regn i denne delen av Sør-Amerika truer visstnok både kvalitet og mengde av dette nytelsesproduktet. På nytt var det Alexander Scheen Jensen som framførte budskapet. I første runde var kaffen truet av tørke, i andre runde av økt nedbør. Tydeligvis bør alt fortsette som før. Denne oppfatningen møter vi i all miljødebatt: Endring skal oppfattes som negativ, og menneskeskapt.

Hva styrer kaffeproduksjonen i Colombia?
Det er imidlertid to eldgamle fenomen, som styrer kaffeproduksjonen i Colombia: El Niño (guttebarnet), og La Niña (jentebarnet). El Niño og La Niña er store temperatursvingninger i overflatevannet i den tropiske delen av det østlige Stillehav, og ble først beskrevet i 1923 – lenge før mennesket kunne påvirke klimaet. Guttebarnet innebærer varmt vann, jentebarnet det motsatte. Disse havtemperaturene styrer nedbørmengdene i Colombia. Det generelle bildet er: Når havet er kaldt, øker skydekket og nedbørmengdene, når havet er varmt, reduseres både skydekket og nedbør.

I prinsippet er La Niña mer skadelig for den colombianske kaffeproduksjonen, enn El Niño. Effektene må imidlertid vurderes fra region til region. I de viktige kaffe-områdene gir jentebarnet en økning i nedbør på mellom 5 % og 58 %, og samtidig reduseres  solmengden og temperaturen. Effektene på kaffeproduksjonen varierer på det vis, at de stedene som ellers har lave nedbørmengder (mindre enn 1 500 millimeter), opplever en generell forbedring for all planteproduksjon, også kaffe. På steder hvor det vanligvis regner mye (mer enn 2 500 millimeter), rammes kaffeproduksjonen særlig gjennom økt forekomst av sykdommer på plantene.

La Niña gir overskudd av vann i bakken, dårligere utvikling av kaffebuskene, noen ganger mister de bladene, de får lavere produksjon, og råtnende røtter kan føre til at buskene dør. Blomstringen kan reduseres, og plantene blir mer mottakelige for slike sopp-sykdommer som pink disease (Erythricium salmonicolor).

El Niño gir på den annen side mindre nedbør, økte solmengder, og høyere temperaturer. Nedbørmengdene i store deler av landet reduseres med mellom 20 og 40 %. I de kaffeproduserende områdene faller nedbøren i snitt med rundt 20 %. For kaffeproduksjonen innebærer dette at tørre og varme områder blir for tørre, mens det i våte områder kan bli bedre forhold. I Colombias kaffeproduserende områder er det lite nedbør i desember, januar, februar, juni, juli og august. Når guttebarnet opptrer, finner vi utsatte kaffeproduserende områder sentralt i landet, og ved lavere høyder over havet. Da kan det bli akutt vannmangel, som påvirker kaffebuskenes utvikling, og en vedvarende tørke reduserer produksjonen. I lavere høyder kan én måned uten nedbør påvirke kaffeproduksjonen, mens halvannen måned er grensen for høyereliggende steder. Vannmangel under blomstringen og kaffebønnenes vekst, er mest alvorlig.

I 2010, 2011, og fram til midten av 2012, opptrådte La Niña. Kaffeproduksjonen i Colombia var i 2011 og 2012 på henholdsvis 7,8 og 7,7 millioner sekker. I årene før pikebarnet slo til, mellom 2002 og 2008, lå den gjennomsnittlige kaffeproduksjonen på 11,7 millioner sekker.

Det handler altså ikke om menneskeskapte klimaendringer, slik Andreas Wahl forteller oss. Det handler om naturlige svingninger i havtemperaturene i Stillehavet. Hvilket i klartekst sier: et program som Folkeopplysning er ikke i stand til å gå inn i kompleksiteten i klimaproblemet. Deres tilnærming er overflatisk og kunnskapsløs.

Svikter matvareproduksjonen?
Opp gjennom historien, har det vært utallige påstander om sult og fallende matvareproduksjon. Den engelske presten Thomas Robert Malthus (1766-1834) hevde at matvareproduksjonen ikke kunne holde tritt med befolkningsveksten. I 1972 påstod Romaklubben, hvor professor Jørgen Randers var medlem, det samme. World Watch Institute, med Lester Brown i spissen, har alltid satt fokus på en kommende matvarekrise. De fleste miljøorganisasjonene hevder det samme.

Disse påstandene er alltid gjort til skamme. Til tross for en voldsom befolkningsvekst, stiger det gjennomsnittlige kaloriinntaket, og sulten avtar. Slik vil det fortsette. Dommedagsprofetene prøver matematisk å beregne framtidig matvareproduksjon. Det vil de aldri klare. Den viktigste årsaken er: Menneskelig oppfinnsomhet. Den kan ikke modelleres. Ingen kan kalkulere vår evne til innovasjon.

 

 

Relaterte saker

7 Kommentarer

  • Reply Magnus Langvik 4. oktober 2018 at 12:11

    Klimarealistene blir avkledd og fremstår som vitenskapsfornektere i Folkeopplysningen. Selvsagt har du funnet noen tvilsomme opplysninger i programmet som du henger deg opp i, uten å ta oppgjør med de store linjene – dere fornekter vitenskapen som objektivt sett viser at jorden varmes opp raskere enn noen gang. Å begynne å lete etter positive sider med dette, som du gjør i ditt forrige blogginnlegg, er som Andreas Wahl sier – å synes jordskjelv er positivt fordi da slipper vi å riste milkshaken. Verdensbildet til Klimarealistene er urealistisk, og den psykologiske årsaken til dette forklares jo fint av Stephan Lewandowsky 🙂

    • Reply Morten Jødal 4. oktober 2018 at 21:21

      Vitenskapen viser ikke at Jorden varmes opp raskere enn noen gang. Snarere tvert imot: Alle data viser at vi har en varmepause (hiatus). Det har knapt blitt varmere de siste 20 årene, bortsett fra ved to tilfeller av El nino. Også IPCC erkjenner dette i sine rapporter. Målt i atmosfæren, har global temperatur vært på vei ned de siste månedene.

      Av oss som var med i programmet, kom Jan-Erik fram til sitt standpunkt gjennom at han var bedt om å holde et klimaforedrag av Bærum arbeiderparti, hvor han er medlem. Grundig som han er, satte han seg ned og leste IPCCs vitenskapelige rapporter. Og da konkluderte han: dette er jo ikke riktig.

      For min del, har jeg jobbet med miljøforskning i flere år i Norges Forskningsråd, ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO, og med miljøproblematikk i WWF Verdens Naturfond. Etterhvert kom jeg til den erkjennelse at jeg ikke kjente meg igjen i alle påstandene om alvorlige miljøproblemer. De stemte ikke med hva vi vet empirisk. Slik er det også med klima: vi står ikke framfor noen klimakatastrofe. Ingen av påstandene om ting som skal gå galt, har inntruffet. Det er teorier og modeller som beregner framtidie problemer, ikke empiriske data.

      Altså: Lewandowski er helt på jordet. Hans analyser er ikke i nærheten å ha noe med sannheten eller virkeligheten å gjøre.

  • Reply Ingvar Åberge 5. oktober 2018 at 12:31

    Eg vil her påpeika ein konkret feil i programmet:

    Det vart påstått at det finst ei grense for kor mykje CO2 me kan sleppa ut, illustrert ved fyrstikkøskjer, med konklusjon om at me alt hadde sleppt ut mesteparten av kvoten vår.

    Lat oss for høvet gløyma at det i praksis er umogeleg å fastsetja eit nivå for kor mykje CO2 atmosfæren toler. Lat oss gå ut frå at det finst ei grense for kor mykje CO2 atmosfæren maksimalt kan innehalda, utan at miljøet tek varig skade.

    Og lat oss for for høvet gløyma at dette reknestykket ser bort frå at det er summen av menneskelege drivhusgassutslepp som utgjer den menneskeskapte delen av drivhuseffekten, ikkje berre CO2. Så om me no ser bort frå metan, lystgass og så vidare og går ut frå at det berre er CO2 som skapar drivhuseffekt…

    Om me godtek desse tvilsame premissane, så byggjer modellen med fyrstikkøskjene likevel på ei misforståing av korleis karbonkrinslaupet verkar. Atmosfæren er nemleg ikkje som ein tett boks som me blæs CO2 inn i. Atmosfæren deltek i ei gassutveksling med havet, der det sistnemnde har ei nesten uendeleg evne til å ta opp CO2 frå atmosfæren. Det er kor raskt me slepper ut CO2 som avgjer kor stor CO2-konsentrasjon me greier å byggja opp i atmosfæren. Totalmengda CO2 er i praksis irrelevant for kva atmosfærekonsentrasjonar som oppstår.

    Så ein litt rettare fyrstikkmodell måtte altså ha synt utsleppsfarten. Kor stort tempo av CO2-utslepp kan me tillata oss? Det ville i det minste ha vore ein relevant modell for CO2-innhald i atmosfæren. Sjølv om det ikkje ville seia noko om konsekvensar av dette for miljøet.

  • Reply Ingvar Åberge 5. oktober 2018 at 14:52

    Det bør også seiast at på den eine sida køyrde motstandararane til klimarealistene hardt på at klimarealistar er konspirasjonsteoretikarar. På den andre sida køyrde dei nøyaktig same typen konspirasjonsteoriar i retur: Klimaskeptikarar er berre lakeiar for olje- og kol-selskapa. Det verkar som at somme har vanskeleg for å greia å tru på at ein del folk av heilt ærlege og sanningssøkande grunnar faktisk er kritiske til dei paradigma som IPCC forfektar. Det må liksom stikka noko under dersom nokon hevdar eit slikt synspunkt. Når den offentlege forskingsfinansieringa gjer det vanskeleg å få støtte til forsking som ikkje stør rådande paradigme, er det likevel kanskje ikkje så merkeleg at enkelte tek imot nokre kroner til forskinga si frå private aktørar som også har interesse av at slike synspunkt kjem fram? Om det så berre er til trykking av papirutgåva av ein rapport…

    Her hadde intervjuobjekta fortent nokre kritiske spørsmål, som dei dessverre slapp unna.

    • Reply Morten Jødal 6. oktober 2018 at 08:57

      Meget godt poeng.
      Programmet åpnet ikke for diskusjon og vurdering av argumenter. Wahl opererte som dommer, og kunne ved egen argumentasjon, og stråmenn, fortelle hvem som var smarte og ønsket klodens beste, og hvem som var i lomma på de onde naturødeleggerne.

    • Reply Morten Jødal 8. oktober 2018 at 08:56

      Siden 1850 har klodens temperatur steget med én grad. Det har gitt oss flere fordeler enn ulemper: vi produserer mer mat, kloden har blitt grønnere, og langt færre dør av klimarelaterte hendelser. Vi har ikke sett én eneste klimaflyktning, og verdens koralløyer vokser. Fler og fler bor i kystnære områder.

      Nå får vi høre, at 1/2 grad til, så går det fryktelig galt. Det er vanskelig å tro på. All vår historiske erfaring viser at de varme periodene etter siste istid, har gitt oss mennesker bedre livsvilkår.

      WWF hevder (sikkert fra rapporten) at matvareproduksjonen vil reduseres. Det tror jeg ikke på. Kombinasjonen av mer CO2 i atmosfæren, med høyere temperatur, øker fotosyntesen. Vi kjenner de plantefysiologiske mekanismene. Det utnyttes i alle drivhus. Så vi vet det stemmer. Effekten er meget stor. Dessuten: mennesket forbedrer kontinuerlig matvareproduksjonen, med nye teknikker og bedre sorter av korn og andre vekster. Matvareproduksjonen vil derfor fortsette å vokse.

      Dette er moderne dommedagsprofetier. Det finnes titusener av mennesker som lever av disse forestillingene om verdens undergang. De har sterke egeninteresser i å opprettholde bildet av en verden på kanten av stupet. Om lekkasjene fra statsbudsjettet stemmer, kommer fem nye klimamilliarder. Da er vi i Norge oppe i 35 totalt. Hvor mange gir dette enorme beløpet lønn til?

    Legg igjen en kommentar