Miljøaktørene

Mediene gir oss en feil virkelighetsforståelse

17. september 2018

Den svenske professoren Hans Rosling har sagt: Man kan ikke benytte seg av mediene, for å forstå verden.

Hvordan kunne han uttrykke seg slik? Folk flest danner seg jo et bilde av det meste som skjer på planeten, gjennom å konsumere avisers, radio og TVs presentasjoner av politikken, kulturen, naturmiljøet og historien. Og det meste annet. Vi tror vi lærer av journalistikken, og journaliststanden.

Rosling var blant annet opptatt av hva folk flest kunne om utviklingsparametrene. Eller mer nøyaktig: hva de ikke visste. Altså; hvordan går det med utdanningen til fattige mennesker i Afrika og Asia? Går jenter på skole? Blir det stadig flere sultne, eller øker det gjennomsnittlige kaloriinntak? Får folk bedre eller dårligere tilgang til rent drikkevann? Øker den gjennomsnittlige levealderen, også blant de fattigste?

De fleste utviklingsparametrene peker faktisk i riktig retning. For å oppsummere: I løpet av mindre enn hundre år, har gjennomsnittsmennesket på Tellus fått to liv. Vi lever i dag mer enn dobbelt så lenge, som et stykke ut på 1900-tallet.

Gjennom systematiske studier av kunnskapsnivået om utviklingsparametrene, ble Rosling klar over følgende: kunnskapsnivået om fattigdomsbekjempelsen og den vellykkede innsatsen for å skape bedre samfunn, er utrolig lavt. Folk flest har et alt for negativt bilde av hvordan det går med verdens befolkning. Han var sjokkert, og konkluderte: en apekatt vil velge flere riktige svar, enn gruppene han spurte. Med tre svaralternativer, vil en orangutang svare 33 prosent riktig. Norske lærere, eller ansatte i store banker, klarte langt under denne prosentsatsen.

Noen har tydeligvis feilinformert oss. Over hele kloden. Systematisk.

Sommeren 2018
La meg eksemplifisere Roslings poeng gjennom medienes beskrivelser av effektene av været – i sommeren som ligger bak oss. I deler av landet var det varmt og tørt. Folk flest nøt det; brune, barbeinte og i kortbukser. De slapp å bli klimaflyktninger, og dra til varmen i Syden. Sammenhengende ble det imidlertid antydet at tørken som reduserte  gras- og kornproduksjonen, burde gi oss dårlig samvittighet. Vi skulle føle skyld. I medienes skråsikre verden, hvor det meste av tvil feies til side, var det vår dårskap og grådighet som lå bak at hundrevis av Dagros´er havnet på slakteriet. Mang en Mathismo fikk bekreftet sine ideologiske føringer på klima-forskningssenteret på Blindern; Hadde bare noen flere kjørt elbil, kunne regnet reddet både gras og ku på utallige norske bondegårder.

Mediene ser imidlertid med bare ett øye. Det som fanger opp medaljens bakside. Slik er journalistikkens vesen: when it bleads, it leads. Derfor overgikk de hverandre i beskrivelser av de negative følgene av tørken. Bilder av tørre jorder, brunsvidde kornaks og sultne kuer prydet forsider og hovedoppslag. Og tekstene utdypet elendigheten. Som utvilsomt var reell nok.

Medaljer har imidlertid også forsider. Som sagt, byr de journalister i mot. Hadde bladfykene fortalt hele historien, kunne de også formidlet følgende positive sider av den varme sommeren:

  • Honningproduksjonen ble godt over gjennomsnittsnivået. Når temperaturen ligger over 12 grader, flyr biene etter nektar og pollen. Og motsatt: er det kaldt, holder de seg inni kubene. Sommeren 2018 var de stadig på vingene, og produserte mer honning enn normalt
  • Ørret og røye i fjellet hadde et meget godt år. Varmen gav mye mat i vannene, og fisken vokste godt. Det vil fiskere merke neste sommer. Det ble en stor andel gytemoden fisk.
  • Avlingene av frukt ble meget gode. Det var mye moreller og kirsebær, og epler, pærer og plommer er både store og mangetallige. De fleste med frukttrær i hagen har erfart dette
  • Potethøsten blir god. Kvaliteten er fin, og potetene er store og mange
  • Rypehøsten er god. Statskog forteller at det store bildet er meget positivt, etter flere år med dårlige rypebestander
  • Avlingene av erter forventes å bli dobbelt så stor som gjennomsnittet for de fem siste årene
  • Mange av småfuglene har fått fram to ungekull i den varme sommeren
  • Sau og lam har hatt det godt i sommervarmen i fjellet. De har funnet godt beite, og vender ned fra fjellet både feite og store
  • En varm og tørr sommer er en forutsetning for et godt steinsoppår. Mange steder i landet dukket denne delikatessen av en sopp opp i store mengder. I kalde somre ser vi ikke snurten av den
  • Fjellreven har hatt gode ynglinger, bortsett fra i de to nordligste fylkene. Den positive situasjonen har mye med smågnagersituasjonen å gjøre. Med mus og lemen i terrenget, finner denne utrydningstruede krabaten mat, og får fram unger

Mediene nevner ikke disse sidene av virkeligheten. Og mange flere kunne sikkert vært ramset opp. Folk flest får bare høre om det som gikk galt. Det er imidlertid bare den halve historien.

I stedet overdriver de verdens undergang, selekterer stoff som peker i denne retning, og driver kampanje. På denne måten gir de oss en feil virkelighetsforståelse.

Skal man begripe verden, må man lese noe helt annet enn Aftenposten, eller se/høre på NRK.

 

 

 

You Might Also Like

  • Ingvar Åberge 18. september 2018 at 08:04

    Eg har snakka med sauebønder i Sogn som klagar over ein dårleg beitesesong på grunn sv turken. Og etter turken kom regnet, og det gjev heller ikkje gode beiteforhold, jamfør til dømes fjoråret. Men eg kan tenkja meg at i landsdelar som vart meir sparde for augustregnet, har beitesesongen vore fin.

    «They are the enemies of the people», seier Trump om massemedia. Og sjølv om det høyrest litt vulgært ut, så må eg tenkja på akkurat denne typen journalistikk når eg høyrer han seia dette.

    Men altså, 30 varmegrader er ikkje kos. Eg var klimaflyktning på Island i heile sommar, men sjølv på øya med is i namnet vart det i heitaste laget enkelte dagar, då temperatuen gjekk opp i 25 grader og meir. Då sa eg at held det fram slik, vert eg nøydd til å flytta vidare til Grønland…

    • Morten Jødal 18. september 2018 at 09:20

      Hei Ingvar
      Jeg har forstått at for sauebønder rundt fjellene på Østlandet, blant annet i Hallingdal, har beiteforholdene vært gode i sommer. Derfra vender lam og deres mødre tilbake til lavlandet i god kondisjon. Det gjelder nok mange plasser, men sikkert ikke overalt.

    • Jan Erik Ellingsen 19. september 2018 at 00:11

      For å være helt korrekt så var det ikke massemedia, men «fake news» som Trump mente var «enemies of the people»….

  • Martin Grotnes 19. september 2018 at 22:32

    Hei,
    Jeg fant en oversikt fra Felleskjøpet om tilgang for norsk korn i sesongen 2018 (https://www.fk.no/content/download/1655/21567/file/Prognose-september-2018.pdf). Mens prognosene for erteavlingen er dobbelt så stor som gjennomsnittet fra de siste fem årene, er prognosen for oljefrø og åkerbønner, som man tidligere har hatt en tre ganger så høy produksjon av som erter, over halvert sml. med samme periode. Her kan det ligge en faktor av omlegging av drift, jeg har ikke funnet kilder som viser hvorvidt avlingen er bedre pga varmen. Det jeg imidlertid legger merke til, er at prognosen for kornavling er betydelig mindre enn tidligere år. Jeg antar at ikke alt er høstet ennå og ikke all høstet avling meldt inn, slik at tallene kan forandre seg noe, men prognosen på 644000 tonn korn, erter og oljefrø er bare knapt halvparten av de 1,2 mill. tonn som har blitt produsert hvert år (snitt) siste fem år.

    Norsk landbruksrådgivning har en prognose med 8% høyere avling av potet (https://www.nlr.no/nyhetsarkiv/2018/avlingsprognose-i-potet-2018/), men det har vært behov for vanning flere steder. De er ikke helt enige med deg om kvaliteten, den er varierende men totalen virker dårligere (Matkvaliteten er i år noe lavere enn gjennomsnittet, og variasjonen er større enn tidligere år).

    Honning, ørret, røye, rype og steinsopp er godt, men det bidrar totalt ikke veldig mye i forhold til korn og poteter kalorimessig for en gjennomsnittsperson…

    • Morten Jødal 20. september 2018 at 07:00

      Hei Martin
      Du har rett i alt du skriver. Korn- og grasavlingene er elendige i år. Og det er viktigere enn de forholdene jeg trekker fram. Mitt ankepunkt er like fullt: Det finnes også forsider av medaljen. Mediene er ikke opptatt av dem, og framstiller utelukkende det negative. Bildet av verdens tilstand blir dermed svart. Helt svart. Jeg har trukket fram eksempler på det hvite. Det er ikke for å fortelle at alt er bra, men for å minne folk på at alle saker har minst to sider.
      Landbrukets, og matproduksjonens store problem, har alltid vært tørke. Det er denne klimafaktoren som har tatt flest liv. Folk sulter ihjel på grunn av sviktende matproduksjon. Det er ikke noe nytt at dette skjer. Kulturer har gått under fordi matproduksjonen sviktet. I vår tid kan vi teknologisk sikre oss – et stykke på vei. Det er vanskelig å vanne store kornåkre, og grasenger. Kommer det langvarig tørke, er disse utsatt. Men det er helt unødvendig at grønnsakproduksjonen skal reduseres av tørke. De bøndene som har hatt vanningsanlegg til for eksempel gulrotproduksjon, har i år fått fantastiske avlinger. All grønnsakproduksjon i Norge burde hatt vanningsanlegg. Det samme burde vi hatt til frukt og bær. Vi har både vann nok til det, og teknologien er enkel.

  • Martin Grotnes 20. september 2018 at 19:30

    Det er sunt i et samfunn at det er noen som trekker fram den andre siden av medaljen. Det er også sunt at man kan kommentere andres standpunkt og lære av å selv bli kommentert eller kritisert. Noen har beskrevet en tendens der man de siste årene har skapt «ekkokammer» slik at man stenger ute andres synspunkter når man «vet» at de tar feil. Og det er ikke bra.
    Jeg føler ikke at mediebildet er helsvart eller helt ensporet. NRK har hatt en artikkel om mulige positive effekter av klimaendringer for Norges del (https://www.nrk.no/nordland/syv-mulige-positive-effekter-av-klimaendringer-1.13926249, mulig den var frontet hovedsakelig i Nordland), og jeg synes også de forskerne som intervjues i stor grad er påpasselige med å si at det ikke er slik at man skal oppfatte været én sommer som et uttrykk for klimaendring. Medienes måte er å trekke fram det mest «uvanlige», så man må som regel et lite stykke ned i teksten for å finne forskernes forbehold, nedenfor overskrift og ingress. Men det virker som det gjelder all forskning.
    Det var forresten også en sak om at man nordpå lar dyrka mark gro igjen og at man burde ta seg sammen og bruke det til fôrproduksjon.
    Men hvis klimaendring gir en ustabil værtype (altså mer ustabil, jeg har hatt mine somre med lemping av regntungt silofôr), særlig de stedene det tidligere har vært stabile avlinger, bør man jo tenke seg om og vurdere om man kan kjøre mindre bil (oftere ta buss til jobb) eller fly færre ganger til utlandet i året. Eller?

    • Morten Jødal 4. oktober 2018 at 21:28

      Ekkokamre er et stort problem. De oppstår fordi mediene stenger ute bestemte meninger. Klimadebatten er kanskje det beste eksemplet i så måte. Klimarealister får ikke inn artikler i noen medier. Bare noen få kanaler er åpne, og dette åpner ikke for en allmenn debatt.

      De mest toneangivende forskerne på klimasiden, slik som Samseth og Benestad, uttrykker liten tvil: sommerværet skyldes menneskeskapte klimaendringer. Dette er de to mest ekstreme, men dessverre er det dem pressen elsker. Så de slipper til daglig.