Miljømytene

Forsvinner verdens kongepingviner?

7. august 2018

I begynnelsen av august har mediene slått opp at kongepingvinen kan gå mot utryddelse. WWF Verdens Naturfond er som vanlig på banen, og NRK slår stort opp nyheten. Forklaringen skal – som alltid – være menneskeskapte klimaendringer.

Ifølge NRK og WWF øker temperaturen i Arktis dobbelt så raskt som gjennomsnittet i resten av verden. Øyene det her er snakk om (Crozetøyene, som ligger sørøst for Kapp det gode håp i Indiahavet) ligger imidlertid ikke i Arktis. Snarere er det en sub-antarktisk øygruppe. Pingviner finnes forøvrig utelukkende på den sørlige halvkule. Temperaturutviklingen i de to polområdene har vært i motfase. Illustrasjonen viser temperaturutviklingen for litt sørligere farvann i Antarktis enn hvor disse øyene er plassert, men også ved rundt 50 grader sør har temperaturutviklingen vært som vist i den nederste grafen. Det er ingen tegn til global oppvarming her.  Temperaturen går litt opp og ned fra år til år (klimaet er aldri stabilt), men den langsiktige trenden er temmelig flat.

Ifølge nyhetsbyrået AFP har bestanden av kongepingviner på én av øyene; Île aux Cochons (Griseøya) siden 1982 falt med 90 prosent. Den gang besøkte forskere øya, mens de nye bestandsanslagene kommer fra bilder tatt fra helikopter og satellitt. Det er ikke helt det samme.

Verdens Naturvernunion (IUCN) følger alle verdens viktige dyrearter, og registrerer bestandenes utvikling. Også kongepingvinens. Deres siste oppdatering er fra år 2016, og den slår fast: arten er ikke truet. For to år siden ble det fastslått at 1) utbredelsen er svært stor, 2) antallet individer øker, og 3) den samlede bestanden utgjør omtrent 1,6 millioner par. Ingen av kriteriene for truethet er derfor oppfylt.

Vi kjenner meget godt til bakgrunnen for utryddelsen av ikke-flygedyktige fugler fra mindre øyer. De aller fleste av dem forsvant som en følge av predasjon fra utsatte pattedyr. Katter og rotter har vært viktigst. På alle de fem store av Crozetøyene har rotter og mus fulgt mennesket. For å håndtere dem, ble det satt ut katter. Noen av de verste rovdyrene for ikke-flygedyktige fugler er derfor til stede på øyene, og har meget sannsynlig hatt betydning for nedgangen i kongepingvinbestanden. Det nevnes så vidt i NRK-artikkelen.

For alle pingvinartene nær Antarktis, ble de svært begunstiget av nesten-utryddelsen av hvalene. Denne virksomheten, som opphørte for noen tiår siden, gav mer krill og fisk i havet. Det ble altså mer mat til pingvinene, og deres bestander økte kraftig. Nå er hvalene på vei tilbake, og det kan godt være at dette har betydning for deres bestander.

NRK-artikkelen refererer WWFs syn på klimaproblematikken: Det eneste vi kan gjøre er å reversere klimaendringene, og slutte å gjøre jorda ulevelig for oss selv og alle andre verdens arter.

Det er en utrolig uttalelse. All vår historiske kunnskap om klimaet forteller nemlig det motsatte: et varmere klima begunstiger oss mennesker, samt dyr og planter. Les boken til historikeren Fredrik Charpentier Ljungqvist: Klimatet och människan under 12 000 år, hvor dette blir banket inn, igjen og igjen. I varmere tider øker vår matproduksjon, sulten reduseres, og vi får overskudd i økonomien. I varme somre kan fuglene få to kull med unger. Alle biologer vet, at for de aller fleste dyr og planter, er lave temperaturer en begrensende faktor. Og alle historikere og arkeologer vet, at i perioder med et kaldt klima starter folkevandringer, folk trekker ned fra fjellene eller flytter sørover mot et varmere klima, matvareproduksjonen slår feil og folk sulter, folketallet går ned, og det blir sosial uro.

Slik er det ikke for de ansatte i WWF. I deres miljø-hoder gjør et svakt varmere klima jorda ulevelig for oss selv, og alle andre verdens arter.

Da lurer jeg på: hvorfor reiser de aller fleste på ferie til varmere land?

 

Relaterte saker

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar