Miljøpolitikken

Sol og vind tvinger elektrisitetsprisene til værs. Hvorfor?

2. mai 2018

Noen land har en stor andel sol- og vindenergi i sin elektrisitetsforsyning. I alle disse landene er elektrisitetsprisene skyhøye. Det er viktig å forstå hvorfor. 

Tyske elektrisitetspriser steg med 51 prosent, fra 2006-2018

Som et element i «Det grønne skiftet», forteller mediene oss jevnlig om priser på solcellepaneler og vindturbiner, som er sterkt fallende. Det er en politisk korrekt fortelling, som samtidig også er riktig. Mellom 2009 og 2017 sank prisene på solpaneler med 75%, og på vindturbiner med 50%, regnet per watt de produserer. Samtidig har elektrisitetsprisene i alle de land som har satset sterkt på denne «grønne energien» steget kolossalt. I Tyskland økte de hele 51% fra 2006 til 2016, i California med 24% fra 2011 til 2017, og i Danmark ble de doblet i perioden fra 1995 til i dag. 

Prisen på utstyret til å produsere slik strøm faller med andre ord som en stein, like fullt går prisene på elektrisiteten som selges i de nasjonale markedene, i taket. Det lyder mystisk.

Kan forklaringen være at prisen på elektrisitet fra andre energikilder, slik som olje, kull, gass og atomkraft har økt i denne perioden, og dermed sendt strømprisene til himmels? Svaret på dette spørsmålet er et klart nei. Men la oss se på de enkelte av dem. Først gass. I USA falt prisen på naturgass med 72% mellom 2009 og 2016. Det skyldes utvinning av skifergass, som skjøt fart i denne perioden. I Europa falt prisen på naturgass med litt under 50% i samme perioden. Så økte gasspriser kan ikke ligge bak dyrere strøm. 

Oljeprisen steg betraktelig fra 2006 til 2012, men har senere falt tilbake på nivåer fra starten på 2000-tallet. Kullprisene steg i 2008, men falt allerede i 2010 tilbake på nivået for tidlig 2000-tall. Kullprisutviklingen har altså vært temmelig flat. Så hverken olje- eller kullpriser kan være forklaringen på dyrere strøm. 

Det  samme gjelder prisen på atomkraft i de landene som også har stor andel fornybar kraft; den har vært flat. Men noen av disse landene har samtidig faset ut noen atomkraftverk. Kan det ha hatt betydning? Danmark har ikke atomkraft, så det kan umulig ha vært tilfelle i dette landet. Og hverken i Tyskland eller USA – som begge har stengt atomkraftverk, har prisene på erstatnings-energikildene kull eller gass steget som et resultat av at noe atomkraft har falt ut av markedet. Svaret må altså ligge et annet sted. 

Da står vi tilbake med den «grønne energiens» inntreden i markedet. Men hvordan kan det henge på greip at sterkt reduserte priser på grønne innsatsfaktorer, ender opp med stigende strømpriser?

Svaret ble antakeligvis gitt i en artikkel i Energy policy i 2013. Da skrev økonomen Leon Hirth at verdien av sol- og vindkraft synker når andelen slik strøm i markedet blir av betydning. Og det henger sammen med at leveransene av denne elektrisiteten alltid vil være ustabil. Til tider leverer vindturbiner og sol for mye energi inn i et marked som ikke trenger det, innimellom leverer de alt for lite. Ofte ingen ting. Både sol og vind krever derfor at det til enhver tid står klart kraftverk som baserer seg på kull, gass, olje, uran, eller rennende vann. Pålitelige og stabile energikilder må alltid finnes for å kunne dekke hundre prosent av et lands elektrisitetsbehov; når sola ikke skinner, og vinden ikke blåser.

Når det produseres for mye «grønn energi», må både Danmark, Tyskland og California betale nabostater eller naboland, for å bli kvitt overskuddselektrisiteten. Samtidig må de etablerte strømprodusentene stenge ned sine kraftverk. Sol- og vindkraft er nemlig gitt prioritet i markedene. Til tider produserer fossile- eller  atomkraftverk derfor ingenting. Det ødelegger deres økonomi, som baseres på jevne leveranser inn i nettet.  Da går prisene opp.

Verdien av vind- og solenergi synker når andelen i markedet øker.

Hirth beregnet derfor at  den økonomiske verdien av vind i det europeiske nettet reduseres med 40 prosent, på det tidspunkt hvor markedsandelen fra denne kilden kommer opp i 30 prosent. For sol reduseres verdien med 50 prosent, så snart andelen utgjør 15 prosent. Disse reduserte verdiene inn i markedet, må kompenseres med økte priser. 

I 2017 var andelen var sol/vindandelen i elektrisitetsmarkedet i Danmark 53 prosent, 26 prosent i Tyskland, og 23 prosent i California. Danmark og Tyskland hadde henholdsvis den dyreste og nest dyreste elektrisiteten i Europa. 

Denne figuren viser med tydelighet sammenhengen mellom andelen sol- og vindenergi i de enkelte land, og elektrisitetspriser, og bekrefter hva Hirth skrev i 2013: Jo mer grønn energi det kommer inn i markedet, desto høyere blir strømprisene.

Elektrisitet kan med andre ord ikke betraktes som en vare, snarere som en tjeneste. Prisen i markedet framkommer som noe mer enn prisen på innsatsfaktorene. Problemet med den «grønne energien», er at den snur opp-ned på et velfungerende el-marked, og det sender prisene i været. Jo mer slik elektrisitet som leveres inn på nettet, desto mer vil prisene stige. 

Relaterte saker

5 Kommentarer

  • Reply Arne Martin Bolstad 3. mai 2018 at 09:22

    Som beskrevet i artikkelen, er utnyttelsesgraden av sol og vindanlegg lav. Dette medfører at strømkapasiteten i slike anlegg langt overskrider behovet. Det er en god stund siden jeg kjørte forbi vindparker i Sverige, Danmark og Tyskland. Det jeg observerte, var at mange av vindmøllene sto stille. Selv om enhetsprisen er lav, blir totalkostnaden høy (gjelder både nett og strømprodusent). Ikke rart at dette koster penger. Er nysgjerrig på vedlikeholdskostaden pr produsert kwt for vannkraft i forhold til vindkraft.

    • Reply Morten Jødal 3. mai 2018 at 09:54

      Sier du at anleggene sto stille, til tross for at det blåste?
      Overskuddsproduksjon er et stort problem for vind- og solkraften, i land som har satset stort. Selv om det ikke er behov for elektrisiteten, får disse produsentene betalt for det potensialet de kunne sendt ut på nettet – altså når det blåser mye eller skinner mye sol. Det koster den tyske stat store summer i året. Da kinesiske myndigheter under omvisning på et anlegg i Tyskland for et par år siden fikk høre om denne typen kommandoøkonomi, trodde de at de misforsto. Da det ble gjentatt at produsentene får betalt for et produkt det ikke er bruk for, svarte de at slikt driver de ikke med i Kina.
      Men jeg har også forstått at de til tider sender alt for mye strøm ut på nettet. Det må eksporteres, og er et stort problem for kraftprodusenter i naboland. Kraften dumpes, og ødelegger økonomien til de tradisjonelle energiprodusentene.

  • Reply Øyvind Hanisch 3. mai 2018 at 12:36

    Hvordan har det seg at Sverige kommer såpass godt ut?

    • Reply Morten Jødal 3. mai 2018 at 13:10

      Artikkelen denne figuren er hentet fra (http://euanmearns.com/energy-prices-in-europe/), hevder at dette er bevisst industripolitikk fra Sverige. De skjermer industrisektoren, og det gjør de sammen med to andre atomkraftnasjoner: Frankrike og Finland. Om du henter fram én av grafene presentert i denne publikasjonen (chart 33), vil du se at Sverige ikke har en skattekomponent på elektrisitet til industrien. Det er de nærmest alene om i Europa. Til det alminnelige forbruk, vil du se at de imidlertid har en vesentlig skattekomponent (Chart 35).

  • Reply Henning Nielsen 3. mai 2018 at 19:32

    I Tyskland, og i andre land med mye installert vindkraft, kan det bli store endringer om få år. Tyskland har ca. 29.000 vind-turbiner, og mange tusen av disse er snart tyve år gamle, med medfølgende behov for oppgraderinger / reparasjon / utskifting av vitale elementer. Samtidig går det mot slutten på subsidier for ca. 5.000 vindkraftverk rundt år 2020, som da etter all sannsynlighet vil bli ulønnsomme, og gå ut av drift. Imidlertid er det ikke satt av midler til å fjerne tårn, propellblader og fundamenter, slik det er tilfelle med utrangerte installasjoner i Nordsjøen. Særlig propellbladene av kompositt-materialer kan bli et miljøproblem, og betongfundamenter som ofte går 20 m ned i bakken er heller ikke noen enkel jobb å fjerne.

    Når man leser norsk presse, får man inntrykk av at vind- og solkraft i Tyskland fortsatt er en sterk vekst-industri. Realiteten er at arbeidsplassene i solkraft-industrien er rasert, og 80.000 har mistet jobben i løpet av få år. I dette tilfellet har «det grønne skiftet» skiftet jobber fra Tyskland til i hovedsak Kina. Og hva skal erstatte bortfallet av disse nye energi-kildene som skulle redde klodens klima? Vel, solkraften vil nok i stor grad bestå, iallfall på et lokalt nivå, selv om det kan bli mindre lønnsomt å selge overskuddskraft. Vindkraft er det verre med, der blir det vel det demoniserte kullet som overtar. Tyskland er jo allerede i dag helt avhengig av kullkraft, både som hoved-energibærer og som reservekraft når vinden løyer og solen ikke skinner. Og når atomkraften trappes ytterligere ned, vil enda mer av elektrisiteten komme fra kull og / eller naturgass, begge deler like mye anatema hos «klimaredderne». Men selv Tyskland, som mange anser som foregangsland innen klima-tiltak, gjør som alle andre når det gjelder klima; de gjør det som passer dem best.

    Mer info om dette her:
    http://notrickszone.com/2018/04/24/germanys-wind-energy-mess-as-subsidies-expire-thousands-of-turbines-to-shut-down-environmental-nightmare/#sthash.ePCoQidu.voXgZ8xE.dpbs

  • Legg igjen en kommentar