Miljømytene

Hvor er likene?

6. desember 2017

I den miljøpolitiske debatten hører vi jevnlig at luftforurensning tar liv, og de grønne partiene lever høyt på å markedsføre truslene. De elsker å pålegge oss transportrestriksjoner, og kostnader. Men hvor reell er helsefaren fra utendørs luftforurensning?

I disse vintermåneder er det særlig de små partiklene i lufta: PM2.5 (beskriver diameteren i mikrometer) kampen står om. Vi hører igjen og igjen at de forkorter menneskers liv, eller gir oss nedsatt helse. Det skal skje i Oslo og Bergen, men ikke minst i byer i asiatiske land som India og Kina.

Kan vi måle denne helseeffekten? Lever vi virkelig kortere og dårligere?

Det store bildet
I år 1900 levde mennesker på Tellus i 32 år, i 2015 var gjennomsnittlig levealder hele 71,4 år. Vi har i løpet av drøyt hundre år altså fått mer enn to liv. Dette forteller den motsatte historien av hva vi til daglig både tror og blir fortalt: Inntak av pesticider forkorter våre liv, luftforurensning dreper, og kjemikalier gir oss kreft. Det store bildet i historien om de livstruende menneskeskapte omgivelsene, er rett og slett ikke sant. Det er noe annet som driver utviklingen i en helt annen, og positiv retning. Og den aller viktigste faktoren er: fossil energi

Hva skjer i land med virkelig forurensede byer?
Den første figuren er fra Kina. Den viser BNP/person (blå kurve), CO2-utslipp i millioner tonn (svart kurve), hvordan befolkningen årlig er utsatt for PM2.5 (røde prikker), og forventet livslengde (grønn kurve). Data utenom CO2 er fra World Development Indicators. Figuren viser 1) at det ikke er slik at «skitten fossil energi» forkorter eller raserer våre liv, slik bekymringsindustrien talspersoner elsker å påstå. Snarere tvert imot: 2) det er en sammenheng mellom energibruk, økonomisk utvikling, og livslengde. Fossil energi ligger til grunn for svært mange av de positive utviklingsparametrene vi har kunnet måle de siste tiårene.

Det samme ser vi fra India, med kurve nummer to. Også her har vi den samme utviklingen: til tross for mer småpartikler i lufta, lever folk lenger. I det store bildet reduserer ikke luftforurensningen livslengden. Er det noen miljø- og utviklingssentre ved universitetene i Norge som har oppdaget dette?

India er det land i verden som sliter med høyest luftforurensning. Kina følger etter. De to figurene viser at det ikke er tydelig at PM2.5 forkorter livslengden. Og hvis den skulle gjøre det, må det være andre faktorer som overstyrer effekten. Utvilsomt er det slik at forventet livslengde er bedre korrelert med BNP/capita, og tilhørende CO2-utslipp, enn graden av partikkelforurensning. Beretningene om de forurensningsdøde er – for å sitere Mark Twain – betydelig overdrevne.

Blir vi sykere?
Om vi ikke dør av luftforurensning, kunne det tenkes at vi blir sykere. At vi lever med dårligere helse, og livskvalitet. Det stemmer imidlertid ikke. Vi har nemlig tall for hva Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller HALE. Det står for Health Adjusted Life Expectancy, og forsøker å måle livskvantiteten (altså livslengden) mot livskvaliteten gjennom livsløpet. WHO definerer HALE som gjennomsnittlig antall år som en person kan forvente å leve med full helse, og ved å ta hensyn til de årene som leves med redusert helse eller skade. Tabellen for Kina, India, USA og verden viser HALE-år, og forteller at vi ikke bare lever lenger, men at vi også er friskere gjennom en lengre periode av livet. Data her.

 

 

You Might Also Like

  • Ryddegutt 8. desember 2017 at 00:20

    Jødal, du har helt rett.

    Alex Epstein har samlet mye fakta rundt det du skriver om her. Jeg vil anbefale boken:

    https://www.amazon.com/gp/aw/d/B00INIQVJA/ref=tmm_kin_title_0?ie=UTF8&qid=&sr=

    Her web-siden:
    http://www.moralcaseforfossilfuels.com/

    • Morten Jødal 8. desember 2017 at 09:18

      Hei. Helt enig. Boken til Alex burde være obligatorisk lesning for enhver politiker. Og for alle i miljøbevegelsen. Deres demonisering av fossil energi er historieløs, kunnskapsløs, og farlig. Fossil energi ligger i bunnen av hele vårt moderne samfunn. Mat produseres med fossil energi (utbyttet er mye større enn innsatsen), og flere milliarder ville sultet uten oljen. Uten olje, kull og gass hadde vi aldri hatt noen industriell revolusjon, og folk i alle land hadde fremdeles stort sett vært bønder.

  • Lars Østensen 26. januar 2018 at 23:13

    «[ ] må det være andre faktorer som overstyrer effekten.» Akkurat. Og derfor er den artikkelen kun tull og tøys.

    Hva synes artikkelforfatter om at luftforurensning koster det franske samfunnet 100 milliarder euro og 40 000 menneskeliv – årlig? Eller at barn i Chamonix-dalen holdes hjemme fra skolen pga. luftforurensning ? Eller at folk med astma i Oslo får store helseplager på dager med mye forurensning? Er dette, i følge artikkelforfatter, tegn på god livskvalitet?

    • Morten Jødal 27. januar 2018 at 00:01

      Luftforurensning finnes, men i vår rike del av verden er den på vei ned. Selvsagt kan vi redusere utslippene videre, og det skjer kontinuerlig. En moderne dieselbil har ingen partikkelutslipp fra forbrenningsmotoren. Det er like fullt viktig å se på trender, og det store bildet. Og det store bildet er: Vi lever lenger, vi er sunnere og friskere enn noen gang i historien, og svært mye av forklaringen til at de aller fleste utviklings- og miljøparametre peker i riktig retning, er fossil energi. Den ligger i bunnen, og har muliggjort, våre gode liv.
      Tall er lett å slå rundt seg med, men de må belegget. At 7 prosent av dødsfall i Frankrike kan føres tilbake til luftforurensning, vil jeg gjerne se dokumentert med WHO-tall, eller tall fra ANSES (L´Agence Nationale de Securité Sanitaire). Det samme med kostnadene for luftforurensning.

  • Lars Østensen 27. januar 2018 at 12:44

    «Luftforurensning finnes, men i vår rike del av verden er den på vei ned.» Fordi vi har redusert våre utslipp. Jeg kan dermed ikke se hvordan dette argumentet støtter din sak… «En moderne dieselbil har ingen partikkelutslipp fra forbrenningsmotoren.» Tja, dieselbiler er ikke akkurat noen drøm for nærmiljøet: https://www.tu.no/artikler/ny-test-alarmerende-hoyt-nox-utslipp-fra-nye-dieselbiler/378539
    Til slutt, at fossil energi har bidratt til økonomisk utvikling er vel ingen grunn til å fortsette å satse på fossil energi i fremtiden. I dag vet vi faktisk bedre. Med andre ord, argumentene dine holder ikke mål.

    • Morten Jødal 27. januar 2018 at 20:48

      Hvor ble det den offisielle statistikken fra Frankrike? Var den ikke så lett å finne?

      Denne typen kommentarer mangler perspektiver, fordi skribenten ikke skjønner betydningen av doser. Ja, det finnes luftforurensning i vårt land, og Europa, men effektene er små. Problemene er marginale, og betyr nesten ingen ting for folkehelsen. Svært mye annet er svært mye viktigere. Kosthold og røyking for eksempel, og mangel på fysisk aktivitet.

      Vi kunne gått løs på et annet, og virkelig teoretisk problem: giftstoffer i all mat. De finnes naturlig, og er uhyre giftige. Vi kunne derfor sagt: slik mat kan vi ikke bruke. Men det finnes intet alternativ: all mat inneholder gift fra naturens side. Det er i brokkoli og kaffe. Og alle andre næringsemner. Det er plantenes forsvarsvåpen. Heldigvis er konsentrasjonene så små, at helseeffektene er null. Akkurat som for reststoffer fra sprøytemidler. De er tilstede i langt mindre konsentrasjoner enn naturlig gift i alle planter, men like fullt finnes en hel bevegelse som vil legge ned tradisjonelt landbruk. De skjønner heller ikke doser.

      Ei heller skjønner skribenten hvor viktig fossile energikilder er, og hvor ubetydelig bidraget er fra alternativ energi. Mange tiår framover vil fossil energi utgjøre ryggraden i klodens energiforsyning. Sol og vind representerer i dag under én prosent av all energiforsyning, og selv i 2040 vil bidraget ikke ha økt særlig mye. Hele den fattige verdens marsj bort fra nød, sult og fattigdom må baseres på olje, kull og gass. Og det er nettopp hva Kina, India og Afrika gjør. Gjennom storstilt satsing på rimelig energiforsyning bedres befolkningenes og landenes økonomi, som er en nødvendig forutsetning for bedre helse. Når gjennomsnittsinntekten i et land øker til over et visst nivå, faller malaria og en del andre fryktelige sykdommer bort. Den samme utviklingen er ikke mulig med kostbar alternativ energi. Den er foreløpig alt for dyr.

      Selv med sitt enorme «Energiewende-prosjekt» satser Tyskland også på kull – og CO2-utslippene øker. Det er fordi det finnes krav til energiforsyning i alle samfunn, som grønne romantikere ikke kan teoretisere bort.

  • Lars Østensen 27. januar 2018 at 23:30

    http://www.santepubliquefrance.fr/Accueil-Presse/Tous-les-communiques/Impacts-sanitaires-de-la-pollution-de-l-air-en-France-nouvelles-donnees-et-perspectives
    Fornøyd nå? Tallet er 48 000 forresten (og forventet levetid forkortet med over 2 år i de verste byene). Så dine ord «Problemene er marginale, og betyr nesten ingen ting for folkehelsen.» er jo rett og slett idiotiske.
    «Akkurat som for reststoffer fra sprøytemidler. [ ] De skjønner heller ikke doser.» Så du synes det er helt greit at skolebarn i Bordeaux-området får migreneanfall hver gang vinrankene sprøytes? Disse barna skjønner seg ikke på doser?
    «Sol og vind representerer i dag under én prosent av all energiforsyning, og selv i 2040 vil bidraget ikke ha økt særlig mye» Dette er det bare reaksjonære som tror på. Selv IEA begynner å kort bort fra slike meninger. Kina og India investerer massivt i fornybar energi og kjernekraft. Tyskland «sliter» fordi de plutselig skulle stenge alle kjernekraft. Situasjonen vil forhåpentligvis bedre seg.
    Og hvor ble det av kilden til «En moderne dieselbil har ingen partikkelutslipp fra forbrenningsmotoren»? Den finnes kanskje ikke?

    • Lars Østensen 27. januar 2018 at 23:32

      «Selv IEA begynner å gå bort fra slike meninger» skulle det være.

    • Morten Jødal 28. januar 2018 at 09:17

      https://www.google.no/amp/s/amp.theguardian.com/environment/2016/sep/27/more-than-million-died-due-air-pollution-china-one-year

      Ifølge WHO er de franske tallene under en fjerdedel av de 48 000. Det viser usikkerheten i denne typen forskning og statistikk.

      Mitt poeng er stadig: takket være velstandsutviklingen som kan føres tilbake til bruk av fossile energikilder, øker levealderen. Den positive effekten er langt større enn den negative. Og den vil fortsette. Det store bildet er at fossil energi har gitt oss to liv. Den gjennomsnittlige livslengde på kloden er i dag mer enn dobbelt så høy som for hundre år siden. Det har å gjøre med vår personlige økonomi, som tillater oss å spise bedre (kjøleskap er én viktig faktor), ha rent drikkevann, bo bedre, kle oss bedre, og være langt mindre utsatt for naturkatastrofer. Det har også med statens økonomi å gjøre, som takket være større økonomisk virksomhet har langt bedre økonomi til å finansiere et offentlig helsevesen.
      De grønne kreftene demoniserer fossil energi. Uten denne energien ville vi imidlertid ha levd langt, langt kortere. Og vi ville ødelagt svært mye natur.

      • Morten Jødal 28. januar 2018 at 09:47

        Nye lastebiler og store dieselbiler begynner å få installert de beste rensesystemene for NOx. Det kommer også til mindre dieselbiler. Teknologien finnes, og tas i bruk knyttet til de nye rensekravene.
        https://www.tu.no/artikler/slik-renses-dieselmotoren-for-nox/275785

        • Lars Ostensen 29. januar 2018 at 14:17

          Virkelig? Laerte du ingen verdens ting av Volkswagen-skandalen? Eller den TU-artikkelen jeg linket til: «De aller fleste dieselbiler har langt større NOx-utslipp enn tillatt.» «Renault Captur, overskrider i snitt grenseverdien med hele 906 prosent. »
          Paa tide aa ta av skylappene…

        • Lars Ostensen 29. januar 2018 at 14:21

          «Av de 38 dieselbilene som ble testet, var det kun to som holdt seg innenfor kravet på 80 milligram per kilometer i snitt.»!!!!!

      • Lars Ostensen 29. januar 2018 at 14:14

        Det finnes mange studier ang. luftforurensningen i Frankrike. Senatet kom med en rapport i 2015 som tar for seg mange av disse studiene. Konklusjon: 42000 – 45000 doedsfall aarlig (og 100 milliarder euro i utgifter – dobbelt saa mye som for tobakk): http://www.lemonde.fr/planete/article/2015/07/15/la-pollution-de-l-air-coute-chaque-annee-101-3-milliards-d-euros-a-la-france_4683432_3244.html
        Uansett, det er altfor mange.

        Og hvorfor skal en biolog bagatellisere disse problemene? Kinesiske myndigheter gjoer det jo ikke: «[ ] adding that the long and difficult battle against pollution would eventually benefit the economy.» “We are fully aware of the problems we are facing,” Li told reporters. “Coal accounts for a high proportion of the overall energy mix,” he said.» https://www.reuters.com/article/us-china-congress-pollution-jobs/china-aims-to-meet-air-quality-standards-by-2035-minister-idUSKBN1CS0T6

        Ei heller indiske myndigheter: https://www.theguardian.com/world/2016/nov/06/delhi-air-pollution-closes-schools-for-three-days

        Saa alle vil kjempe mot luftforurensning, bortsett fra en biolog fra Norge (et av verdens minst forurensede land).

        «Og vi ville ødelagt svært mye natur.» Saa oljesand, fracking, diverse oljeutslipp (exxon valdez, deepwater horizon +++), kullgruver osv. oedelegger ikke naturen???

        • Morten Jødal 29. januar 2018 at 17:33

          All energibruk har miljøkonsekvenser. Også fornybar energi. Det store problemet med vannkraft, vindkraft, bioenergi og delvis solenergi – er at de er arealkrevende. Anvendelsen ødelegger store naturområder. Og de krever store ressurser. Det går med kolossale mengder betong og mineraler for å bygge vindmøller. De enorme materialmengdene skal fraktes over store avstander. Det demmes ned store magasinområder for å skaffe vannkraft, og tørrlegges elver. Det hogges store arealer tropisk skog, for å skaffe biodrivstoff.
          Det var olje og gass som reddet hvalene. Man fangstet dem for spekket, ikke kjøttet. Da andre energikilder ble vanlige, ble hvalfangst unødvendig. Før olje og gass, hogg vi ned skogene – for å skaffe energi. Fattige land gjør det fremdeles. I rike rike land (som bruker mye fossil energi), øker skogarealene.

          Du må gjerne tro at oljeutslippene du referer til, representerte enorme problemer. Som marinbiolog (dette er mitt fagfelt) vet jeg at effektene av olje i havet er svært små. Mikroorganismer bryter ned oljekomponentene meget raskt. Det er fordi olje alltid naturlig har vært tilstede i havet. Den pipler naturlig opp fra havbunnen. Det største miljøproblemet etter Excon Valdez, var opprenskningen; både spylingen og kjemikaliene som ble brukt.

          Det er selvfølgelig umulig å overbevise deg, men fracking har miljøkonsekvenser nærmest lik null – i forhold til all fornybar energi.

  • Lars Østensen 29. januar 2018 at 19:24

    «All energibruk har miljøkonsekvenser. » Ja, så hvorfor i all verden er du i mot restriksjoner som skal begrense energibruken?
    «Som marinbiolog (dette er mitt fagfelt) vet jeg at effektene av olje i havet er svært små» Javel, da må du være den eneste som «vet» dette: http://edition.cnn.com/2014/03/23/opinion/holleman-exxon-valdez-anniversary/index.html
    Og hva synes du f.eks. om situasjonen i Nigeria: http://www.newsweek.com/nigeria-oil-oil-spills-neonatal-mortality-702506 ?

    Fracking har ingen miljøkonsekvenser? «All together, findings to date from scientific, medical, and journalistic investigations combine to demonstrate that fracking poses significant threats to air, water, health, public safety, climate stability, seismic stability, community cohesion, and long-term economic vitality.» http://www.psr.org/assets/pdfs/fracking-compendium-4.pdf

    Du må leve på en annen planet for å ha et så forskrudd syn på verden som du har.

    • Morten Jødal 30. januar 2018 at 09:45

      Enhver grønne sjel er salig i sin tro – på verdens undergang.

  • Lars Østensen 3. februar 2018 at 22:32

    Skummet meg gjennom rapporten «The Changing Wealth of Nations 2018» fra Verdensbanken. Da jeg kom frem til kapittel 9 «Air Pollution: Impact on Human Health and Wealth» tenkte jeg på denne artikkelen. Anbefales på det sterkeste for artikkelforfatter.

  • Martin Grotnes 9. august 2018 at 10:53

    Du skriver:
    «I år 1900 levde mennesker på Tellus i 32 år, i 2015 var gjennomsnittlig levealder hele 71,4 år. Vi har i løpet av drøyt hundre år altså fått mer enn to liv. Dette forteller den motsatte historien av hva vi til daglig både tror og blir fortalt: Inntak av pesticider forkorter våre liv, luftforurensning dreper, og kjemikalier gir oss kreft. Det store bildet i historien om de livstruende menneskeskapte omgivelsene, er rett og slett ikke sant. Det er noe annet som driver utviklingen i en helt annen, og positiv retning. Og den aller viktigste faktoren er: fossil energi. »
    Din presentasjon er i beste fall mangelfull. Årsaken til at vi har økt gjennomsnittlig levealder de siste tiårene og hundreårene har mange fakturer, men en veldig viktig del som du ikke nevner, er redusert dødelighet av infeksjoner. Se for eksempel denne presentasjonen: https://www.ons.gov.uk/peoplepopulationandcommunity/birthsdeathsandmarriages/deaths/articles/causesofdeathover100years/2017-09-18.
    Effekten av vaksinering, bedre hygiene og flere metoder å behandle infeksjoner på «overdøver» den negative effekten man har av luftforurensning og andre faktorer.
    Påstår du at kjemikalier ikke kan ha karsinogene effekter?

    • Morten Jødal 9. august 2018 at 13:27

      Moderne medisin (som vaksiner) er selvfølgelig viktig, som bedre kosthold er det, og tilgang til rent drikkevann, samt kjøleskap. Pluss en rekke andre faktorer. Å holde maten kald – med mindre bakterier, er en undervurdert faktor. Men bak alle disse framganger ligger energi. Vi trenger energi for å produsere maten vår, og unngå sult. Vi trenger energi for å drifte moderne sykehus, utdanningssystemer, og den farmasøytiske industrien trenger energi for å utvikle vaksiner. Vi trenger energi for å frakte mat og rent vann til sultrammede områder. Hele vårt samfunn er basert på tilgang til rimelig energi. Den industrielle revolusjon var en energirevolusjon. Denne energien har gitt en velstandsrevolusjon, som gir oss lengre levealder.

      Ett eksempel: malaria. Denne sykdommen rammer nesten bare fattige. Det er sosioøkonomiske faktorer som ligger bak. Stiger gjennomsnittsinntekten over et visst antall dollar/år, forsvinner malaria. Og poenget er: det er en nøye sammenheng mellom energiforbruk og velstand. Vi ser det fra alle verdens land; når energiforbruket stiger blir folk rikere, og når de blir rikere blir de friskere. Likningene er: Rik = frisk, og fattig = syk.

      Kjemikalier har karsinogene effekter. Men de er ikke de viktigste med hensyn til kreft. Av stor betydning er stadig den genetiske komponenten, men miljøfaktorer spiller også en viktig rolle. Mangel på fysisk aktivitet er også av betydning. Tobakk, alkohol, UV- og radioaktiv stråling nevnes ofte som de viktigste miljøfaktorene. Men også nitriter og polyaromatiske hydrokarboner, asbest, tjære og bek, polynukleære hydrokarboner, noen metaller, noen plastikkkomponenter, samt en rekke bakterier og virus, er av betydning. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ikke rester av sprøytemidler eller kjemikalier fra industrielle prosesser som betyr mest. Faktisk er naturlige giftstoffer i alle planter mer karsinogene for oss enn reststoffer fra sprøytemidler – fordi vi får dem i oss i langt større doser.

      • Martin Grotnes 10. august 2018 at 21:37

        Jeg har antakelig ikke lest mange nok tekster som du har skrevet tidligere, og jeg ser at jeg tolket litt for fort hva du mente om kjemikalier. Jeg er enig i at det handler om dose, og at det er flere faktorer enn det man tar inn gjennom munnen som påvirker det. Men dose handler jo også litt om hva man spiser. Hvis man har et veldig «ensidig» kosthold vil jo dosen bli desto større dersom maten inneholder kjemikalier, feks inuitter som lever av veldig mye sjømat? Hvis man spiser mye plantebasert kost vil man vel også få i seg ganske mange stoffer som mot karsinogene effekter av andre stoffer i de samme eller andre planter i kosten?
        Når det gjelder luftforurensning er det jo kjent at det er en del av det som er utløsende for astma (for eksempel oson). Men astma også er en sykdom med flere tilgrunnliggende faktorer, og man kan ikke alltid si at det ene eller det andre utløste et dødsfall. Dermed blir det vanskelig å finne likene, du kan ikke si «her er det» (det er dessuten litt ufint), men man kan jo se på perioder der det er høy luftforurensning og samtidig vurdere om det er økt dødelighet (jeg fant for eksempel denne abstracten: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0013935184710048).
        Dermed synes jeg ikke det man bør la være å snakke om farene ved luftforurensning – selv om levestandard og livskvalitet i det store bildet går opp. Vi kan jo ikke si at de som har astma eller hjertesykdom som påvirkes av luftforuresning, er mulige å ofre siden alle andre piler peker oppover.
        Ja, jeg er enig i at man trenger energi, men man bør ikke la være å jobbe for å redusere de negative effektene av den. Og med bedre isolasjon, bedre teknologi og bedre bruk kan man håpe at man utnytter energien bedre?