Miljøaktørene

15 364 vitenskapelige hypokondere

30. november 2017

I forrige uke kom en advarsel fra 15 364 bekymrede forskere, om at kloden står på kanten av stupet. Det skal derfor være nødvendig å handle omfattende, og raskt. Ellers setter vi framtiden på spill. 

Har vi hørt det før?

Hypokonderen
Det skal ha vært en hypokonder som på gravsteinen fikk inngravert: Jeg sa jo jeg var syk! Han hadde gjennom et langt liv vært overbevist om egen skrantende helse, selv om legevitenskapen hadde vanskelig for å henge med på lasset. Til slutt fikk han rett. Men det betyr ikke at diagnosen underveis hadde noe for seg.

Hypokonderens inskripsjon er på ett vis essensen i føre-var-prinsippet: Alt er svært sårbart. Det kan gå ad undas, derfor skal vi ligge lavt. Vi skal spise piller eller grønnkål, unngå å kjøre bil, og forberede oss på å dø. Det er en likhet mellom hypokonderen, og den moderne bekymringsindustrien: Alle er de overbevist om undergangen, enten den ligger på det personlige plan, eller er av mer overordnet karakter. Hver av dem mener å se symptomene: beina visner hen, og temperaturen stiger.

Hypokonderen har ofte en skrekk for avansert medisin, som kunne ende opp med en deprimerende diagnose: FRISK! Denne diagnosen er heller ikke bekymringsindustrien, altså mediene, miljøbevegelsen, forskningen eller politikken, særlig interessert i. Den ville rokke deres moderne fundament, deres ideologi, deres inntekter og levebrød. Med politiske ismer stort sett døde, sitter disse aktørene igjen med vår tids eneste hellige overbevisning: klima- og miljøundergangen. Den dyrkes til det ytterste. Nåde den som rokker denne lære, slik som Bjørn Lomborg og Hans Rosling. Derfor kommer drøyt femten tusen forskere som manna fra himmelen: De sa jo at kloden var syk! 

Ja, vi har hørt det før – og det er galt
Den samme forskergruppen sa imidlertid nøyaktig det samme i 1992. Riktignok var de noen færre den gangen, men det er samme gjengen (Concerned scientists). Den gangen hevdet de at bare ett eller noen få tiår gjenstår, for muligheten til å unngå truslene vi nå står ovenfor, har gått tapt. Utsiktene for menneskeheten er derfor uendelig redusert.

Det har gått to og et halvt tiår siden deres forrige dommedagsvarsel. Vi er utvilsomt på overtid. De fleste av problemene skulle for lengst ha rammet oss. Vi skulle blitt slått i bakken av langt kraftigere forurensning, forsyningen av drikkevann skulle ha blitt dårligere, tilgangen til fisk skulle ha stupt ettersom havene var i ferd med å dø, landbruksarealene skulle ha blitt langt mindre produktive, store skogområder skulle ha dødd i løpet av få år, masseutryddelser av dyr og planter skulle ha gjort det umulig å utvikle nye medisiner, og ukontrollert befolkningsvekst skulle ha ført til flere mennesker preget av nød og sult.

Siden 1992 har utviklingen fortsatt som før, om enn i et mye raskere tempo. I løpet av disse 25 årene har verdens befolkning økt med 1,9 milliarder mennesker, en vekst på hele 34 %. I løpet av disse årene har bruken av fossil energi økt med 56 %, og vi konsumerer langt flere varer og tjenester (også 56 %).

Samtidig har dette skjedd:

  • Leveransene av rent drikkevann har økt. I 1970 hadde 76 % av verdens befolkning brukbar tilgang til drikkevann. Ifølge FAO hadde tallet økt til 89 % i år 2010.
  • På globalt plan har tilgangen til fisk økt med 30 prosent per capita
  • Sult på verdensbasis, og fattigdom, har stupt dramatisk. Andelen som er underernært har falt med mer enn 40 % mellom 1990 og 2015.  Andelen av befolkningen som lever i absolutt fattigdom er redusert med mer enn 35 %.
  • Landbruksjord har blitt langt mer produktiv. Vi bruker ikke mer areal til matproduksjon i dag, enn vi gjorde i 1990. Det er virkelig verdt å tenke over: vi klarer å fø 34 % flere mennesker, og vi før dem bedre enn tidligere, ved å bruke det samme jordbruksarealet.
  • Ifølge Blacksmith Institute er problemet med livstruende forurensning i all hovedsak løst i både USA og Europa. Selv om forurensning til en viss grad fremdeles eksisterer, er den ikke i nærheten av de nivåene som fantes for hundre år siden, og det meste av forurensningen er ryddet opp. For verden samlet er faren for å dø av luftforurensning, som alltid har vært vårt største miljøproblem, kraftig redusert fra år 1900 til i dag. I år 1900 levde gjennomsnittsmennesket i 32 år, i 2015 var gjennomsnittlig levealder hele 71,4 år. Vi har altså i løpet av drøyt hundre år fått to liv. Det forteller det motsatte av hva forskerne spådde i 1992.
  • Avskogingen på kloden avtar, og i løpet av et tiår eller to vil den ha sluttet. Svært mange land har økende skogareal og skogmasse.
  • Vi får stadig nye medisiner. Den farmasøytiske industrien er inne i en gullalder for innovasjon, med mer enn 5 000 nye behandlingsmetoder på trappene.
  • Siden år 1500 har 860 arter dyr og planter blitt utryddet på kloden, og utryddelsestakten er synkende. Mange arter har synkende bestandstall, men artene utryddes ikke. Det er en miljømyte.

Høyst sannsynlig vil vi oppleve når nye 25 år har gått, at denne gruppen forskere tok like fundamentalt feil i 2017, som de gjorde i 1992. Men ikke en eneste journalist vil hverken nå eller da reflektere over det.

Relaterte saker

1 Kommentar

  • Reply Geir Elvebakk Moski 2. desember 2017 at 15:26

    Siden 1980 viser satelittbilder og bakkeundersøkelser at verden har blitt 14% grønnere. Graden av økninga varierer og er mest markant i tempererte/kalde strøk. Også ørkenområder så som i Australia har redusert betraktelig i areal. Økninga i grøntområdene på jorda skyldes økninga av karbondioksyd i atmosfæren som er en svært viktig knapphetsresurs i perioder med lavt karbondioksyd-innhold i atmosfæren.
    Gjennom jordas lange historie har middeltemperaturen variert mellom 10 og 25 graderC. Mengden karbondioksyd i atmosfæren har vært opptil 25 x høyere enn nåværende. Det er ingen korrelasjon mellom temperatur og mengde karbondioksyd i atmosfæren. Blandt annet startet en av jordas 6 globale istider unner 20x høyere karbondioksyd-innhold i atmosfæren enn dagens.

  • Legg igjen en kommentar