Umulig å publisere på forskning.no

Mediene har bestemt seg for at menneskeskapte klimaendringer er den eneste faktoren som styrer havnivået. Det er umoralsk å hevde noe annet, og umulig å publisere. Denne artikkelen er kjettersk for «forskningsnettstedet» forskning.no. Det er en omarbeidet versjon av den klage som er sendt Kringkastingsrådet, for søndagsrevy-innslaget fra Fiji den 12. november.

Klimamøtet i Bonn er avsluttet. Den lille øystaten Fiji var vertsnasjon, og mediene her hjemme satte fokus på havnivåstigning som følge av menneskeskapte klimaendringer. Vi har igjen og igjen fått høre, at øyene skal slukes av havet.

I 2009 gikk bildene verden rundt, da Maldivenes regjering holdt et møte under vann. Alle ministrene var iført dykkerutstyr. Det skulle rette oppmerksomheten mot den samme katastrofen. Vi har gjennom de siste årene også sett utallige reportasjer fra Kiribati. Nettleksikonet Wikipedia hevdet tidligere at disse øyene var den første nasjonen som ville slukes av havet. Ved å sammenlikne flybilder fra 1950/60-tallet og fram til i dag, ser vi imidlertid at de fleste av dem har vokst. Wikipedia trakk derfor påstandene tilbake.

I den siste runden om drukning av små øystater i Stillehavet, og tilhørende påstander om klimaflyktninger, har vi blitt fortalt at ingen steder merkes klimaendringene mer enn på denne lille øystaten i Stillehavet. Altså Fiji. Ingenting har vært sagt om at beboerne på de stedene som har blitt fokusert, opplevde at vann trengte inn fra havet allerede for 70 år siden. I 1956 ønsket folk i landsbyen Vunidogoloa på Vanua Levu å flytte opp i høyden, men midler til å foreta nybygging var ikke tilgjengelig. Flyttingen fant derfor ikke sted før i perioden 2010-14. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) var det ingen tegn til menneskeskapte klimaendringer på 1950-tallet. I sum burde disse to opplysningene fått reportere og skribenter til å undersøke om det ikke kan være andre og mer sannsynlige forklaringer på øyboernes problemer. Imidlertid har ingen innslag på TV eller avisene reflektert disse fakta.

Alle de tropiske øystatene på jorda som ligger ute i de store verdenshavene består av vulkanske «fjell» som har vokst opp fra et havdyp på flere tusen meter. Tropiske øyer av denne typen omgir seg ofte med korallrev. Korallene vokser til de når like under havflaten. Etter hvert som disse vulkanene blir eldre (i geologisk forstand), begynner de å synke, fordi de blir kaldere og får større tetthet. Magmakamre under dem trekker seg sammen. Korallene, som er levende vesener, klarer å holde tritt med denne innsynkingen, og sluttresultatet er at selva øya blir borte mens korallene blir igjen som en ring i havet. Ulike øyer befinner seg på ulike stadier av denne naturlige og uunngåelige prosessen.

Vi kjenner også til at vulkansk aktivitet over tid kan føre til ansamling av store masser magma oppå den underliggende havbunnskorpa, slik at denne gir etter. Da vil øya synke. Dette skjer blant annet på Hawaii, men er ikke aktuelt for de mindre sydhavsøyene med utdødd vulkanisme.

Det er slike prosesser som styrer havnivået for disse øystatene vi hører om hver gang det er en klimakonferanse. Da er forklaringen imidlertid utelukkende menneskeskapte klimaendringer. Hvordan øyene fungerer som dynamiske systemer – i den virkelige verden – har vært gjenstand for mye forskning, og kan leses i denne referansen.

Fiji-øyene følger det mønsteret som er beskrevet over (som ble forklart av Charles Darwin allerede i 1842). De ligger i tillegg i en ekstremt utsatt sone for skorpebevegelser (subduksjon). Her møter den australske tektoniske platen stillehavsplaten. Det innebærer at enkelte steder på øyene vil synke svakt ned, mens andre svakt stiger. Vanua Levu – den nest største av øyene på Fiji – har naturligvis vulkansk opprinnelse, og geotermiske aktiviteter foregår fremdeles. Øya ligger i møtefeltet mellom de to platene. Det må derfor forventes ustabilitet med hensyn til havnivå. På nettstedet til NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) kan en se havnivåendringene for en rekke øyer. Om det hadde vært havets volumekspansjon som følge av klimaendringer som var årsaken til at havet stiger, burde alle øyene hatt omtrent samme utvikling. Det har de ikke. Det er altså ikke havet som stiger unormalt her, det er landet som synker – litt forskjellig fra øy til øy.

Det er også slik at havnivået i denne delen av Stillehavet påvirkes av værfenomenene La Nina (høye havnivåer), og El Nino (lave nivåer). Disse kan ha en varighet på noen år. Etter en topp i 2012, gikk havnivået ned med 10 cm i 2017. I tillegg kan lokale værfenomener forårsake havnivåendringer som kan vare noen dager, ved at kraftige lavtrykk eller høytrykk, passerer over øyene.

Syklonen Winston i februar 2016 gjorde stor skade. Vind og bølger slo inn over land. Det var imidlertid en tilfeldig værhendelse, som ikke var relatert til stigende havnivå.

Studier av havnivået kan gjøres enten fra satellitt, eller i strandsonen. Målingene gir høyst ulike resultater. Fordi satelittmålingene gir høyere verdier for havnivåstigning, blir de nesten alltid tatt til inntekt for sannheten. For Fiji-området varierer imidlertid satelitt-tallene fra NOAA sterkt. I den norske debatten trekkes tallet 6,3 millimeter havnivåstigning i året fram. Men mange av øyene har helt andre verdier, og NOAA konkluderer i snitt med 1,7 til 1,8 millimeter i året. Som beskrevet ovenfor er det en fysisk umulighet at havet kan stige med forskjellige verdier på forskjellige øyer, om det skyldes volumutvidelse på grunn av temperaturøkning. Men det kan utmerket godt forklares med tektoniske bevegelser.

Helt nylige arbeider i felt, publisert i oktober 2017, indikerer havnivåstabilitet. På ti steder på Yasawa-øyene på Fiji viser disse arbeidene dessuten et meget interessant forhold: korallene vokser ikke i høyden. Det ville de gjort om havet steg. De vokser utelukkende i bredden, hvilket er et godt biologisk bevis på manglende havnivåstigning.

Konklusjon
I et geologisk perspektiv vil noen av Fiji-øyene drukne. Én gang i tiden steg de av havet. I neste runde vil de forsvinne. Det er imidlertid ikke relatert til menneskeskapte klimaendringer. De levende korallene vil like fullt sørge for at deler av dem vil eksistere som lavtliggende koralløyer med palmer og hvite strender, som vi nordboere oppfatter som tropiske stillehavsparadis.

Både geologien og biologien former disse øyene som dynamiske systemer. Klimadebatten fanger det aldri opp. I det offentlige ordskiftet er alle naturens svingninger og variasjoner forårsaket av én eneste faktor: våre utslipp av klimagasser. Det er svært galt.