Miljømytene

Sannheten om Fiji-øyene

16. november 2017

Søndag den 12. november hadde Søndagsrevyen i NRK et innslag fra Fiji, laget av reporter Eivind Molde. Programmet var godt annonsert tidligere i uken, og var én av NRKs mange oppfølginger av klimamøtet i Bonn. Programmet er med teksten nedenfor klaget inn til Kringkastingsrådet og Pressens faglige utvalg, og blir sendt faktisk.no

I introduksjonen til programleder Yama Wolasmal ble det hevdet: ingen steder merkes klimaendringene mer enn på denne lille øystaten i Stillehavet. Programinnslaget fokuserte utelukkende på menneskeskapte klimaendringer som årsak til at enkelte beboere på øyene har måttet flytte unna strendene. Tilsvarende ensidig vinkling ble gitt i det reporteren Vibeke Røiri formidlet i sitt søndagsrevyinnslag fra Alaska den 8. oktober 2017 (innklaget til Kringkastingsrådet, og Pressens faglige utvalg). I strid med solide, naturvitenskapelige fakta fra området, var også dette innslaget uten analyse av andre årsaker til erosjon og endring av landskapsformer, enn menneskeskapte klimaendringer.

NRK skal formidle balanserte kunnskap til det norske folk, basert på nøytral, objektiv og best mulig faglig fundert viten. Programmene skal ikke bære preg av propaganda eller partiskhet. Begge de nevnte NRK-innslagene må dessverre sies å falle inn under de nevnte begrepene.

Innslaget fra Fiji var tatt opp to steder: på øyene Ono og Vanua Levu. Det sistnevnte er kjent for at landsbyen Vunidogoloa var den første som måtte fraflyttes på grunn av vann som trengte inn fra havet. Det NRK unnlater å informere om er at problemene med hus som ble stående i vann inntraff allerede for 70 år siden. I 1956 ønsket beboerne i landsbyen å flytte opp i høyden, men midler til å foreta nybygging var ikke tilgjengelig. Flyttingen fant derfor ikke sted før i perioden 2010-14. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) var det ingen tegn til menneskeskapte klimaendringer på 1950-tallet. I sum burde disse to opplysningene fått NRK til å undres om det ikke kan være andre og mer sannsynlige forklaringer på øyboernes problemer. Innslaget på Søndagsrevyen reflekterte over hodet ikke dette.

Alle de tropiske øystatene på jorda som ligger midt ute i de store verdenshavene består av vulkanske «fjell» som har vokst opp fra havdypet på flere tusen meter. Tropiske øyer av denne typen omgir seg ofte med korallrev. Korallene vokser til de når like under havflaten. Etter hvert som disse vulkanene blir eldre (i geologisk forstand), begynner de å synke, fordi de blir kaldere og får større tetthet. Magmakamre under dem trekker seg sammen. Korallene, som er levende vesener, klarer å holde tritt med denne innsynkingen, og sluttresultatet er at selva øya blir borte mens korallene blir igjen som en ring i havet. Ulike øyer befinner seg på ulike stadier av denne naturlige og uunngåelige prosessen.

Vi kjenner også til at vulkansk aktivitet over tid kan føre til ansamling av store masser magma oppå platene (skorpa), slik at denne gir etter. Da vil øya synke. Det skjer blant annet på Hawaii, men er ikke aktuelt for de mindre sydhavsøyene med utdødd vulkanisme.

Det er slike prosesser som styrer alle øystatene vi hører om omtrent hver gang det er en stor klimakonferanse. Da er forklaringen menneskeskapte klimaendringer. Hvordan øyene fungerer som dynamiske systemer – i den virkelige verden – har vært gjenstand for mye forskning, og kan leses i denne referansen.

Fiji-øyene følger det mønsteret som er beskrevet over (som ble forklart av Charles Darwin allerede i 1842). De ligger i tillegg i en ekstremt utsatt sone for skorpebevegelser (subduksjon). Jordskorpen er svært tynn her, bare noen få kilometer tykk. Her møter den australske tektoniske platen stillehavsplaten. Det innebærer at enkelte steder på øyene vil synke svakt ned, mens andre svakt stiger. Vanua Levu har vulkansk opprinnelse, og geotermiske aktiviteter foregår fremdeles. Øya ligger presis i møtefeltet mellom de to platene. Det må derfor forventes ustabilitet med hensyn til havnivå, som ikke har med stigende hav å gjøre. På NOAAs nettsted kan en se havnivåendringene for en rekke øyer. Om det hadde vært havets volumekspansjon som følge av klimaendringer som var årsaken til at havet stiger, burde alle øyene hatt omtrent samme utvikling. Det har de ikke. Det er altså ikke havet som stiger unormalt her, det er landet som synker – litt forskjellig fra øy til øy.

Professor Nils-Aksel Mörner har arbeidet med havnivåstudier i mange år, og ledet det internasjonale havnivåprosjektet på Fiji i 2016-17. Han har også arbeidet på Maldivene, i årene 2000-2008. Mörner var tidligere president i INQUA Commission on Sea Level Change and Coastal Evolution. I en publikasjon fra oktober 2017, basert på nitidige feltstudier, konkluderer han: alle tilgjengelige fakta indikerer havnivåstabilitet.

Det er også slik at havnivået i denne delen av Stillehavet påvirkes av værfenomenene La nina (høye havnivåer), og El nino (lave nivåer). Etter en slik topp i 2012, gikk det ned med 10 cm i 2017.

Konklusjon
Innslaget på Søndagsrevyen den 12. november 2017 brøt med prinsipper for god presseskikk. Den presenterte ikke bredden i forklaringer på hva som skjer på Fiji-øyene, og framsto som propagandapreget.

 

You Might Also Like

  • Tore 16. november 2017 at 17:59

    Flott arbeid, fortsett på denne måten. Vi trenger en «voice of reason» blant all denne upresise rapporteringen.

  • Tycho D. Castberg 18. november 2017 at 10:49

    Meget interessant, men føyer seg inn i rekken av hva vi får fra det venstrevridde NRK – med en tidligere SV’er som sjef.

  • Otto Støver 18. november 2017 at 14:13

    Stakkars NRK. De tror de styrer hva som skal være sannhet, slik de gjorde for inntil 30 år siden. Nå sender de den ene ensidige propagandaen etter den andre, og likevel er de forbauset når de oppdager at folk ikke har tiltro til dem. Hvorfor skal vi betale lisens for en formidler som ikke følger sine egne etiske retningslinjer?

  • Ivar Barlindhaug 7. desember 2019 at 10:21

    Hva med å rapportere inn reportasjen som faktafeil?