Miljømytene

Ingen ukjent ernæringskrise

3. november 2017

Eric Nævdal hadde en artikkel i Aftenposten den 2. november 2017, om en planteverden med lavere næringsverdier. Mer CO2 i atmosfæren skal ha skylden, gjennom plantenes økte vekst. Det skal altså bli mer mat, men med lavere kvalitet. Han dramatiserer bildet, og hevder at storfe derfor vokser saktere, og at dette kan være årsaken til at humler og bier får problemer. Og han avslutter med at det er potensiale for en katastrofe.

Det har lenge vært kjent at CO2 er en begrensende faktor for plantenes vekst. Titusenvis av forsøk gjennom mer enn hundre år har vist oss det. En publikasjon i Nature for få dager siden viser at brutto primærproduksjon på landjorda har økt med 31 prosent de siste hundre år, og CO2 har mesteparten av æren for at kloden blir grønnere. I drivhus dyrker man derfor grønnsaker, frukt, prydplanter og krydder med sterkt forhøyet innhold av karbondioksid i lufta. Det har ikke gitt oss noen katastrofe.

Vi har gjennom mange tiår kjent til at enkelte planter får senket innhold av nitrogen per vektenhet, og dermed mindre proteiner, når veksten øker. Det varierer imidlertid fra art til art. Hvete og flere av de vanlige kornslagene våre kan få en svak nedgang i protein, mens kornplanten durra og enkelte hvetesorter får en økning. Hos ris og soyabønner finner mange forsøk ingen forskjell, og det samme gjelder grønnsaker. De sistnevnte står for omtrent 20 % av menneskets globale proteinkonsum. Det viktige er imidlertid at den kraftige økningen i planteproduksjonen som følger mer CO2, resulterer i en stor samlet økning i produsert planteprotein. I tillegg gir økt mengde av denne gassen i atmosfæren plantene mer antioksidanter, og hos frukt og enkelte grønnsaker øker konsentrasjonene av vitamin A og C.

Alle forsøk viser dessuten: den svake nedgangen i proteiner hos enkelte næringsplanter, kan kompenseres ved nitrogengjødsling. Det vestlige landbruket kan altså håndtere det. Den fattige del av verden vil i årene framover utvikle seg, og endre produksjonsmetodene i jordbruket. Utvilsomt vil økt gjødsling være en del av utviklingen, og potensialet for produksjon av mer proteinrike planter er stort. Og for folk i den rike del av verden eksisterer det intet problem med proteinunderskudd i kosten. Kanskje heller det motsatte? Blir vi ikke alle bedt om å spise mindre kjøtt?

Både for hvitkløver og vanlig raigras, altså vanlige beiteplanter for husdyra våre, har vi sett nedgang i nitrogenkonsentrasjon ved mer CO2 i luft. Dyrkes de i samplantinger, kan imidlertid tapet unngås. Dessuten; proteininnholdet i disse to plantene som dyrkes under moderne metoder er høyt nok våre drøvtyggere.

Mer CO2 i atmosfæren har en nærmest uendelig liste av fordeler for våre planter. De vokser bedre, trenger mindre vann, får større røtter, stengler og blader, tåler bedre forurensning, og produserer flere blomster og frukter. Våre bier og humler lever av nektar og pollen fra blomster. I en CO2-rikere verden, vil de finne flere blomster. Det tyder ikke på at de kommer til å dø ut.

 

 

Relaterte saker

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar