Miljøpolitikken

Roundup-hysteriet: En skam for politikken og forskningen

31. oktober 2017

Anti-kjemikalieagitatorer arbeider for å få forbudt glyfosat, kjent under varemerket Roundup. Det er Norges, og verdens mest brukte ugrasmiddel. Et forbud vil ha dramatiske konsekvenser, både ved å senke landbruksproduksjonen, gjøre matvarer dyrere, og ha store negative effekter for natur og miljø. 

Hva er Roundup?
Verdens økende matvareproduksjon er bemerkelsesverdig. Gjennom moderne landbruksmetoder har vi klart å produsere mat til en økende global befolkning, uten å ta i bruk nytt dyrkingsareal. Mye av denne suksessen skyldes reduserte tap av avlinger. Tidligere ble noe slikt som halvparten av det som kunne blitt produsert i åkeren ødelagt eller utkonkurrert før produktet nådde forbrukeren. Og her kommer ugrasmidlene inn. De sørger for at jordlappene gjør det de skal; produsere hvete, raps eller mais. Ikke ugras.

Kjemikaliet glyfosat virker biokjemisk ved at det hindrer utviklingen et helt nødvendig enzym hos planter: EPSP-syntase. Uten dette kan ikke plantene produsere andre nødvendige proteiner, som de trenger for å vokse. Det skjer ved at glyfosat strukturelt likner aminosyren glycine. Glyfosat binder seg til et aktivt punkt på EPSP-enzymet, som er kritisk for produksjonen av aromatiske aminosyrer. Da klarer ikke planten å produsere phenylanin, tyrosin, tryptofan og enkelte andre aminosyrer, som behøves i syntesen av proteiner. Resultatet blir at planten dør.

Roundup sprøytes på bladene til planter, hvor det tas opp og deretter transporteres rundt i planten. Det akkumuleres særlig i plantenes aktive vekstområder, som kalles meristemer. Det går også helt ned i røttene, og dreper dem. Kjemikaliet er ikke-selektivt, og tar alle planter. Også dem som lever i vann. Roundup inaktiveres imidlertid i kontakt med jord.

Produsenten av roundup: Monsanto, har utviklet flere planter som er resistente mot glyfosat. Det finnes genmodifiserte soyabønner og bomull som produserer enzymer som har samme funksjon som EPSP-syntase, men ikke inhiberes av glyfosat. Ved dyrking av disse plantene, tåler åkeren å bli sprøytet med glyfosat.

Forårsaker kreft?
Planter har en metabolisme hvor enzymet EPSP er sentralt. Det finnes ikke i dyreriket, og glyfosat er derfor ikke toksisk for pattedyr, fugler, fisk, insekter eller andre dyr. Men kan det tenkes å være kreftfremkallende?

Bakgrunnen for at denne diskusjonen overhodet finner sted, er at noen mener det. De suger næring fra en enhet i Verdens helseorganisasjon (WHO), som heter International Agency for Research on Cancer (IARC). De hevdet i 2015 at glyfosat kan gi kreft. Det har ført til at staten California har listet kjemikaliet som carcinogent, og i EU behandles saken høsten 2017. EU-parlamentet har vedtatt at de ønsker et forbud, mens Kommisjonen har satt ned en ekspertkomite som muligens vil komme opp med et råd i desember. Norges holdning er fortsatt bruk. Det samme mener bondeorganisasjonene i Europa og Norge, og Mattilsynet mener roundup er akseptabelt.

Det er viktig å studere hva IARC har sagt. De hevder at glyfosat kan gi kreft ved meget høye doser. Men samtidig innrømmer de at «det vil også pølser og sagflis». Og dette er poenget med all toksikologi: dosen alene bestemmer giftigheten. I store doser er alt giftig, og kreftfremkallende. Også vann. Naturen produserer ufattelige mengder giftstoffer, og mange av dem er kreftfremkallende. Gjennom et helt år får vi i oss 15 000 ganger så mye naturlige giftstoffer gjennom mat, som dem vi får i oss av reststoffer fra alle de 105 vanligste sprøytemidlene i mat og vann til sammen. For å være konkret: 3 kopper kaffe inneholder 130 milligram giftstoffer, av dem 70 milligram koffein. Tilsvarende får vi i oss 40 milligram i året av stoffene glyfosat, bentazon og dimetoat. Eller: To daglige pils er 18 000 ganger farligere enn vårt reelle inntak av det farligste pesticid. Men ingen ting av dette er virkelig farlig, fordi dosene vi får i oss er langt under faregrensen. Det har vært oppslag om at iskrem har hatt sporbare mengder av glyfosat: 1,23 deler per milliard. For at et barn skal være i nærheten av noen faregrense, må det spise tre tonn om dagen. Politikere og miljøbevegelse skjønner imidlertid ikke doser.

Glyfosat har vært i bruk i mer enn 40 år. Ingen har noensinne funnet at det forårsaker kreft. I 2016 uttalte derfor WHO og FAO i en felles uttalelse: Det er usannsynlig at glyfosat utgjør noen kreftfare for mennesker gjennom kostholdet. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet motsier påstanden fra IARC, og det samme gjør tilsvarende myndigheter i USA, Australia og en rekke andre land. Det tyske føderale institutt for risikovurdering har sett på mer enn 3 000 studier, og konkluderer at glyfosat ikke utsetter mennesker for kreft, mutasjoner, nevrotoksisk eller reproduksjonsmessig. Ettersom dette stoffet griper inn i den metabolske prosessen hos planter, er ikke dette noe som helst underlig.

Konsekvenser av et eventuelt forbud
Roundup har store og positive miljøkonsekvenser. For det første øker det matvareproduksjonen, og muliggjør at flere mennesker kan få mat. Bruken innebærer også at natur spares for å bli lagt under plogen. Landbruket er den virksomheten som uten sammenlikning har endret vår klode mest, ved at det er enormt arealkrevende. Det er landbruket som alltid har vært den største trusselen mot det biologiske mangfold, ved at økosystemer tas i bruk for å produsere mat. For det andre innebærer bruken av glyfosat at bøndene ikke behøver å pløye for å kontrollere ugras (i motsetning til økologisk landbruk). Det bevarer jordstrukturen, fuktigheten og karboninnholdet, gjør det mulig med større biologisk mangfold i jorda, og sørger for mindre avrenning fra jordbruksarealene.

Et forbud vil også ha store økonomiske konsekvenser. Bare i England vil et bortfall av glyfosat koste nesten 17 milliarder kroner årlig, knyttet til reduserte avlinger. Tilsvarende vil gjelde alle andre land. Kostnadene blir enorme. Redusert matvareproduksjon vil i tillegg føre til en økning i matvareprisene, som først og fremst vil gå ut over de fattigste.

Korrumpert forskning
To forhold rundt glyfosat og International Agency for Research on Cancer (IARC) er meget graverende. For det første kjenner vi gjennom Reuters til et utkast til det aktuelle dokument, som etterhvert ble endret hele ti steder. Ved hver rettelse ble en manglende kobling mellom glyfosat og kreft enten strøket, eller erstattet med en nøytral eller positiv kobling.

I midten av oktober rapporterte The Times om et enda mer graverende forhold. En forsker som rådet IARC til å klassifisere glyfosat som et kreftfremkallende stoff mottok 160 000 dollar fra advokatfirmaer som saksøker Monsanto på vegne av kreftpasienter. Christopher Portier var én av spesialrådgiverne IARC brukte, og han ledet også en IARC-komite i 2014. Allerede to måneder før IARC publiserte sin rapport, hadde han begynt å rådgi advokatfirmaene. I tillegg har han lenge vært knyttet til Environmental Defense Fund – en NGO som har drevet anti-pesticidkampanjer siden 1960-tallet.

Politikere og miljøbevegelse uten kunnskaper
Vitenskapen bak IARC stinker. Den motsies av samlede fagmiljøer over hele kloden. Like fullt stiller mange politikere i EU seg bak dem, blant annet EU-parlamentet. Det samme gjør en nesten samlet miljøbevegelse. De velger altså ut én eneste alarmistisk organisasjon, og vraker alle andre.

Slik er dessverre nesten alle miljøsaker. Det finnes enkelte forskningsmiljøer som politikere og miljøbevegelse benytter som sannhetsvitner, som i tiår etter tiår har hevdet at lagerressursene skal tømmes, vi skal drukne i forurensning, sulte i hjel fordi matvareproduksjonen slår feil, drukne fordi verdenshavene stiger, skogene skal utryddes av sur nedbør, ørkenene skal bre seg, vi skal dø av malaria i en varmere verden, ozonhullet skal gi oss alle kreft ……

Det er på tide å vrake disse profetene. De har tatt feil i mer enn et halvt århundre. Det holder nå.

 

Relaterte saker

3 Kommentarer

  • Reply Jørgen Herman Vogt Stenersen 15. november 2017 at 12:11

    Det Jødal skriver om glyfosat er riktig.
    Man kan ha grunner til å mislike Monsanto, men finn på noe annet enn glyfosat!

  • Reply Lars Østensen 14. februar 2018 at 20:07

    «Vitenskapen bak IARC stinker.» skriver Jødal. Jaha, hva med Monsanto Jødal?

    «You cannot say that Roundup is not a carcinogen,» Monsanto toxicologist Donna Farmer wrote in one of the emails. «We have not done the necessary testing on the formulation to make that statement.»
    «Dr. Parry concluded in his evaluation that glyphosate is capable of producing genotoxicity.» But Farmer did not want this to be seen as a warning. Instead, she wrote, further studies should be sent to him in order to «move Dr. Parry from his position.»
    «The Monsanto Papers tell an alarming story of ghostwriting, scientific manipulation and the withholding of information,» says Michael Baum [ ] According to Baum, Monsanto used the same strategies as the tobacco industry: «creating doubt, attacking people, doing ghostwriting.»

    http://www.spiegel.de/international/world/monsanto-papers-reveal-company-covered-up-cancer-concerns-a-1174233.html

    Hvorfor skjuler Monsanto sin egen forskning? Er virkeligheten vanskelig å håndtere?

    «Since we found genotoxic effects after short exposure to concentrations that correspond to a 450-fold dilution of spraying used in agriculture, our findings indicate that inhalation may cause DNA damage in exposed individuals»
    Fra studien «Cytotoxic and DNA-damaging properties of glyphosate and Roundup in human-derived buccal epithelial cells.»

    «Considering the universality among species of the CDK1/cyclin B regulator, our results question the safety of glyphosate and Roundup on human health.»
    Fra studien «Pesticide Roundup provokes cell division dysfunction at the level of CDK1/cyclin B activation.»

    «Our results suggest that chronic exposure to a GBH in an established laboratory animal toxicity model system at an ultra-low, environmental dose can result in liver and kidney damage with potential significant health implications for animal and human populations.»
    Fra studien «Transcriptome profile analysis reflects rat liver and kidney damage following chronic ultra-low dose Roundup exposure»

  • Reply Lars Østensen 14. februar 2018 at 23:32

    Glemte rosinen i pølsa: «Glyphosate is OK, but the formulated product causes the damage,» Monsanto researcher Heydens wrote to Donna Farmer. Monsanto did nothing to warn the public. Instead, the company continued its massive lobbying campaign and did everything conceivable to discredit researchers whose work was not in Monsanto’s interest.»

  • Legg igjen en kommentar