Miljømytene

Metan – den irrelevante klimagassen

30. oktober 2017

Vi har i årevis blitt fortalt at kjøttproduksjonen i landbruket slipper ut metan, som er en effektiv drivhusgass. Derfor må vi visstnok redusere kjøttforbruket, som vil skape dramatiske konsekvenser for klodens matproduksjon. Men metan har knapt noen betydning som drivhusgass. Hvorfor? 

Klimagasser
For å svare på det, må vi kjenne til hvilke drivhusgasser som finnes i atmosfæren, hvilke mengder det er av dem, og hvordan de virker.

Når lys passerer atmosfæren, absorberer noen molekyler lysfotoner. Det gjelder i hele det elektromagnetiske spektrum. Atomene får da et sprang mellom to energinivåer. Hvert eneste molekyl kan absorbere ved ulike bølgelengder, og ingen molekyler absorberer alt lys. Hvert ulikt molekyl absorberer innen et visst bånd med bølgelengder. De gasser som absorberer innen det infrarøde spekteret kalles klimagasser, fordi absorpsjonen fører til at luften varmes opp. De vanligste gassene i atmosfæren: nitrogen og oksygen, absorberer bare innen det ultrafiolette spekteret. De har altså ingen drivhuseffekt. Men vanndamp, CO2 og metan er noen av gassene som absorberer i det infrarøde spekteret, fra 1-16 micron (mm). De er alle klimagasser.

Hver eneste dag er det mellom 1-2 prosent av vanndamp (H2O) i atmosfæren, 0,04 prosent CO2, og 0,00017 prosent metan (CH4). Selv om vanndamp er mindre effektiv som drivhusgass enn metan og karbondioksid, er den like fullt den viktigste. Fordi det er så mye av den.

I hvilket spekter absorberer de ulike gassene?
Figuren som følger denne artikkelen er nøkkelen til å forstå hvorfor metan har nærmest neglisjerbar betydning som drivhusgass. Den vertikale skalaen her er opp-ned, hvilket innebærer at stor absorpsjon finner sted ved x-aksen. De røde strekene er sentrale. De viser hvor i det infrarøde spekteret (x-aksen) CO, CH4, N2O, O3, CO2 og H2O absorberer. Her ser vi at det er stor grad av overlapp i absorpsjonen hos vanndamp (nederst), og metan (nest øverst). I atmosfæren er metan kun tilstede i uhyre små mengder (1,7 deler per million), mens det er 1-2 prosent vanndamp. Det betyr at absorpsjonen fra metan nesten fullstendig maskeres av vanndamp. Mengdene metan må 100-dobles for å kunne sammenliknes med vanndamp. Det betyr at metan er irrelevant som drivhusgass. Det er antallet molekyler som har betydning, ikke hver enkelt gass sin absorpsjonsevne.

Kuer og sauer er altså irrelevante i klimasammenheng. Det skulle man ikke tro i den politiske debatten.

Les artikkelen her.

 

Relaterte saker

11 Kommentarer

  • Reply Karl Johan Grimstad 30. oktober 2017 at 15:22

    Jeg kan tillegge. Metan absorberer i de såkalte atmosfæriske vindu hvor strålene mer eller mindre har fri tilgang ut av atmosfæren.

  • Reply Rolf Audun Moen 17. november 2017 at 01:50

    Jeg slutter meg fullstendig til artikkelen om Metan. Men det er en ting jeg ikke har sett noen diskutere i den forbindelse. Metan er en brennbar gass, tordenvær skaper lyn over hele kloden, jeg postulerer derfor at nivået av Metan ikke kan stige fordi gassen brenner opp etterhvert. Forbrenningsproduktene består delvis av CO2 , men det er så lite metan i atmosfæren at det blir ikke mye CO2 av det

    Med vennlig hilsen:
    Rolf Audun Moen,
    Stasjonsveien 10,
    4460 MOI.

  • Reply Morten Jødal 17. november 2017 at 13:26

    Interessant spørsmål Rolf Audun. Lyn forekommer vel i bestemte høyder, og det er ikke sikkert det er fullt overlapp med hvor metan befinner seg. Jeg er biolog, og vet ingenting om dette. Vet heller ikke hvor effektivt lyn er for å brenne opp metan.

  • Reply Geir Aaslid 22. november 2017 at 13:37

    Kjemikere påpeker at metan er en ustabil gass i nærvær av større mengder oksygen, og at metanet derfor raskt omdannes til CO2 og vanndamp i nærvær av sollys. Dermed skulle kjemien tilsi at metanet ikke kan spille noen rolle i klimadebatten eller som såkalt klimagass. Ser man på metanets fordeling i atmosfæren, så sies det at man stort sett finnes metan i områder med forråtnelse, dvs sump og myr, samt på steder med stort husdyrhold. Andre steder skal metanet være nesten fraværende.

    Forøvrig, takk for nok et utmerket blogginnlegg.

  • Reply A M Raaen 11. desember 2017 at 09:19

    Jorda kvitter seg med energien fra sola ved å sende varmestråling ut i verdensrommet. Drivhuseffekten dreier seg om fra hvilken høyde i atmosfæren dette skjer – det skjer når den overliggende delen av atmosfæren er gjennomsiktig for varmestråling.

    Når man skal sammenlikne metan og vanndamp må man derfor gjøre det ved en høyde (som er frekvensavhengig) hvor atmosfæren med vanndamp begynner å bli gjennomsiktig – ikke ved overflaten. Ved dette nivået er vanndampkonsentrasjonen mye lavere enn 1-2 %.

    Her sammenlikner jeg vanndamp og metan under mer realistiske betingelser. Som en ser er det rett at linjene i det store bildet overlapper, men det er mye finstruktur i dem, og metan gjør betydelige innhogg innimellom vanndamplinjene.

    Alt i alt har ikke Jødal påvist noe som tyder på at IPCCs vurderinger av metan er feil.

    Det er verdt å poengtere at i forhold til drivhuseffekten er absorpsjonen aldri mettet – fordi drivhuseffekten «lever» der overliggende del av atmosfæren er gjennomsiktig.

  • Reply A M Raaen 20. desember 2017 at 21:19

    Ser ut til at linken jeg la inn er død. Beklager det! Her er rett link.

    Jeg brukte forøvrig standard inline html-tagger (em) – uheldig at de blir formattert som blokk-elementer!

  • Reply Olav Ankjær 26. desember 2017 at 21:39

    Tror kanskje du burde lese denne, Raaen.
    http://www.americanthinker.com/articles/2015/01/whit_house_methane_madness.html

    Dette er sikker en av mange artikler som Jødal baserer sine argumenter på.
    Den er forøvrig skrevet av en med stor troverdighet over dette tema (Metan) :
    Fred Singer is professor emeritus at the University of Virginia and director of the Science & Environmental Policy Project. His specialty is atmospheric and space physics. An expert in remote sensing and satellites, he served as the founding director of the US Weather Satellite Service and, more recently, as vice chair of the US National Advisory Committee on Oceans & Atmosphere. He is a Senior Fellow of the Heartland Institute and the Independent Institute. He co-authored the NY Times best-seller Unstoppable Global Warming: Every 1500 years. In 2007, he founded and has chaired the NIPCC (Nongovernmental International Panel on Climate Change), which has released several scientific reports [See NIPCCreport.org]. For recent writings see http://www.americanthinker.com/s_fred_singer/ and also Google Scholar.

    • Reply A M Raaen 30. desember 2017 at 15:21

      Når man mangler faglige argumenter, er det alltid et alternativ å finne noen med tung CV som sier det man ønsker, og så appellere til autoritet.

      Men metoden har en svakhet: Det er oftest mulig å finne «meriterte folk» som støtter det meste.

      Det klassiske eksemplet er fra 1931: «Hundert Authoren Gegen Einstein». Einsteins kommentar tør være velkjent: Om det var noe galt med teorien, ville det holdt med én.

      Jeg brukte den autorative databasen over gassers IR-egenskaper, og kvalitetssjekket programvare fra samme kilde. Det er vel lite sannsynlig at det kan påvises noe galt der.

      Så det bør vel fokuseres på min anvendelse av dette: Jeg vil sette pris på saklig påpekning av feil!

  • Reply Olav Ankjær 2. januar 2018 at 02:59

    Hvorfor i all verden skal jeg gå i en diskusjon med deg, Raaen, når jeg bare kan henvise til en artikkel som motsier alle dine ovenstående påstander på en godt forklart måte.
    Denne artikkel er også skrevet av en med høyere troverdighet enn både deg og meg.
    En saklig diskusjon ender stort sett alltid med usakligheter når man forsøker å diskutere med klimaalarmister, har jeg sett.
    Du velger og forsvare IPCC, jeg velger å kunngjøre at jeg støtter NIPCC.
    Skulle andre lese disse diskusjonsinnlegg vil min henvisning (http://www.americanthinker.com/articles/2015/01/whit_house_methane_madness.html) vise at Jødal har god støtte for påstandene han komme med.
    Det var derfor jeg skrev i tidligere innlegg: Dette er sikker en av mange artikler som Jødal baserer sine argumenter på.
    Skulle andre være interessert i svar på dine påstander får de via denne link dette svært godt forklart .

  • Reply A M Raaen 6. januar 2018 at 11:30

    La oss tenke oss at vi er interessert i hvor effektive kinesiske kullkraftverk er.

    Det finnes en YouTube video fra 2013 hvor kan man se Singer fortelle at et typisk kinesisk kullkraftverk har en effektivitet på rundt 11%, eller omtrent en 1/3 av er gammelt amerikansk (miljomytene.no avviste desverre linkene).

    Så kan man sammenlikne hva IEA sa om saken i 2016.

    Det går an å underminere sin troverdighet selv om CVen er svært imponerende!

    (miljomytene.no avviste desverre linkene)

  • Reply Olav Ankjær 8. januar 2018 at 15:45

    Jeg har ikke til hensikt og gi økt troverdighet eller respekt for forskere, doktorer eller vitenskapsfolk generelt. Jeg tror ikke verden er som på Professor Baltasar.
    Men noen ganger (ofte) er begrunnelsen for påstander i visse diskusjonstemaer bedre beskrevet av andre enn meg selv. Og normalt vil troverdigheten øke i takt med antallet «grader» vedkommende du henviser til innehar, dessverre.
    For jeg er enig med deg, det er innholdet i hva som er skrevet som teller mest.
    Men det er også sånn at på områder jeg, du eller andre er legfolk, vil begrunnelse for teorier, hypoteser eller påstander om disse, være eller kunne være vanskelig å avsløre som velbegrunnet eller spekulativ vitenskaplig. Da vil ofte disse begrunnelser ha mere tyngde om forfatteren har høyere utdannelse over/innenfor temaet som blir belyst.

    Men det er også sånn, dessverre, at professorer, doktorer eller andre med en eller annen høyere grad av utdannelse får påstått troverdighet når de uttaler seg om temaer langt (eller kort) utenfor deres kompetanse. På dette område syndes det svært.
    Dette må både klima-alarmister og realister være oppmerksom på.

    Jeg personlig ergrer med veldig over hvilke troverdighet «klimaforskere» har fått når de uttaler seg i temaer som krever svært høy forståelse (gjerne utdannelse) innenfor fysikk eller kjemi. En klimaforsker kan komme med påstander om hvor ille eller farlig det ene eller andre er for klima, lang utenfor sin kompetanse.
    Om de med spisskompetanse innenfor dette felt ikke er enige i påstanden til klimaforskeren, blir han bedt om å holde seg til sitt område og ikke uttale seg om klimaet, han er da ikke en klimaforsker.

    Vi kan i alle fall Raaen være enige i en ting, skal noen ha troverdighet over temaet drivhusgasser, over hvordan Metan, CO2, vanndamp etc. etc. kan medføre oppvarming, bør vedkommende ha spisskompetanse innenfor molekyler og stråling. Dette er noe fysikere har, og ikke klimaforsker. I alle fall svært få klimaforskere. Så når klimaforskere påståes og ha en konsensus over påvirkningen av CO2, har denne konsensus svært lav troverdighet.
    Klimaforskere er kanskje, og jeg sier kanskje, eksperter på å beskrive, analysere følger av en eventuell oppvarming eller nedkjøling, globalt eller lokalt, ikke årsaken til denne oppvarming eller nedkjøling, i alle fall ikke nødvendigvis.

  • Legg igjen en kommentar