Læreboka Tellus 10 fortalte i 2016 at isen på Nordpolen kunne forsvinne i 2013
Tellus skal lære ungdom faget naturfag. De tre bindene lykkes vel med det. Problematisk blir det først i den politiserte delen av naturfaget: miljølæren. Her blir elevene oppfordret til å søke kunnskaper hos organisasjoner som Bellona, Naturvernforbundet og WWF (side 225). De blir fortalt at CO2 er den viktigste drivhusgassen (side 12), de blir vist en framstilling om klodens temperaturutvikling som IPCC forkastet for ti år siden, de blir fortalt at millioner av mennesker må flytte fra hjemmene sine på grunn av havnivåstigning, at det blir oversvømmelser, stormer, skogbranner og tørke, mangel på mat, og at vi må redusere CO2-utslippene. NÅ.
Tellus 10 ble første gang utgitt på Aschehoug forlag i 2008. Den gang var det fem år til 2013. Årene gikk, og isen forsvant ikke. Det fikk ikke redaksjonen eller forfatterne med seg – og skrekkscenariene om åpent hav helt nord på kloden, ble videreført. I 2016-utgaven (2. utgave, 7. opplag) blir ungdommen fortalt at Nordpolen kan ha vært isfri allerede i flere år (side 237). Å spå i miljøsammenheng er en farefull øvelse; før eller senere innhenter virkeligheten oss. Men denne utgaven av boka klarte et mesterstykke: den spådde bakover i tid. De spådde i tillegg om noe som allerede hadde vist seg å ha vært riv, ruskende galt. Det går tydeligvis an til 16-åringer?
Den tredje IPCC-rapporten presenterte «hockeykurven». Den fortalte at klodens temperatur har vært stabil de siste tusen år, fram til vår moderne tid. Da gjorde gradene et byks, som på deres grafiske framstilling ser ut som en hockeykurve. Den overlevde ikke tidens tann, og Klimapanelet trakk den tilbake allerede i den fjerde rapporten. Men for ungdomsskole-elever er den stadig gangbar mynt. På side 235 lever den i beste velgående, slik bildet viser.
Allerede på side 12 blir ungdommen fortalt at CO2 er den viktigste drivhusgassen. Det er selvfølgelig ikke sant. Vanndamp er en langt viktigere drivhusgass.
På side 232 blir elevene fortalt, med påstand fra FN: det utryddes i gjennomsnitt tre arter dyr og eller planter per time. Det blir 26 280 arter i året. Tallet er det rene oppspinn. Det vi vet, er at vi fra år 1500 til i dag, har mistet 859 dyre- og plantearter.
For den som har tid og energi; her er det nok atskillig mer politisert naturfag å gripe fatt i.
Ja, og der fikk jeg problemer Morten. Etter hvert som sammenhengene begynte å gå opp for meg, så kunne jeg jo ikke undervise etter det som stod i lærebøkene. Det jeg gjorde da, var å liste opp en del saker relatert til stoffet. Og så ba jeg elevene prøve å finne ut hva vi helt sikkert kunne gjøre noe med, og hva det ikke var sikkert vi kunne gjøre noe med. De fikk aldri spørsmål om dette til muntlig eksamen.