Miljømytene

Ødelegger klimaendringer landsbyer i Alaska?

9. oktober 2017

Den 8. oktober brettet Søndagsrevyen i NRK ut en gammel klimaskrøne: inuitt-bosettingene langs kysten av Alaska eroderes av havet, og det er menneskeskapte klimaendringer som har skylden. Reporteren Vibeke Røiri fortalte at mer enn 30 landsbyer står i fare for å forsvinne i havet, og folk som bor der må belage seg på å ende opp som klimaflyktninger. Minkende is på høsten – som beskytter mot kraftigere stormer, samt redusert permafrost, skulle være årsaksfaktorene. Det er menneskets skyld, og kan knyttes til bruken av fossile energikilder.

La meg gå rett på sak: Vibeke Røiri har ingen faglig bakgrunn for sitt innslag. Det var et anekdotisk innspill blottet for naturvitenskapelige, og spesielt geomorfologiske kunnskaper. Dessverre når slike journalistiske røverhistorier produseres, når de mye bredere ut enn solid bygget vitenskapelige fakta. Innslaget burde aldri vært sendt, men tilfredsstilte vår tids store narrativ: klimakatastrofen. Da finnes ingen filtere hos vår statsbærende kanal, eller andre medier.

Barriere-øyer
På TV-skjermen fikk vi se et kart over Alaska, med 30 røde prikker. Blant bosettingene ble Kivalina, Shishmaref, Shaktoolik, Unalakleet og Newtok trukket fram. De fire første landsbyene ligger på smale barriere-øyer, slik kartet (fra iMaps+) med Shismaref viser. Det var herfra Røiri hentet sin historie.

Disse øyene er skapt av havet, og viser at det tidligere må ha vært lengre perioder med åpent vann i området, stort nok til å skape digre bølger. Uten en slik historisk bakgrunn hadde innbyggerne ikke kunnet slå seg ned på noen barriere-øy. Altså: den nåværende situasjonen med lite is på høsten, må ha inntruffet tidligere. Vi kjenner det fra historien: I august 1728 seilte skipet Vitua Bering i åpent farvann helt opp til Kivalina.

Alaskakysten, med landsbyen Shishmaref

Dynamiske landskapsformer
Det Søndagsrevy-reportasjen ikke nevnte, er at alle disse stedene på Alaskakysten er meget lavtliggende områder, bygget opp av sand- og leirpartikler. De stikker bare noen få meter over havet. Og de skifter kontinuerlig form. Det har de gjort i tusener av år. Prosessene er drevet av bølgenes aktiviteter, vindretning og styrke, og tilførsel av nye sedimenter. Vanligvis er dette sand, og transporten skjer ved hjelp av elver. Som vi ser fra kartet munner det ut en elv i Shishmaref-bukta, og det er denne som frakter sanden. Tilsvarende gjelder nesten alle de 30 landsbyene som ble prikket inn på kartet i reportasjen: de ligger på øyer helt ut mot havet, med store elver i nærheten. Derfor skifter de alltid form. Både erosjon og oppbygging er det normale.

I perioder med mye nedbør og stor vannføring i elvene kommer det stor materialtransport med disse elvene, og barriere-øyene bygger seg opp. Når det motsatte skjer, altså i tørrere år, eroderes øyene. Det er altså ikke bare mengdene is i havet som betyr noe for disse øyenes kontinuerlige endringer; de preges også av klimatiske og geomorfologiske faktorer. Nettopp av denne grunn burde det ikke bygges hverken veier eller faste installasjoner på slike steder. Når det likevel skjer, er det nok i stor grad knyttet til de enorme forekomstene av mygg og knott. Helt ute ved havet er disse stedene de eneste som er levelige på somrene.

Shishmaref-landsbyen ligger ikke bare på en barriere-øy. I tillegg skjer transporten av vann fram og tilbake gjennom kanalene på hver side av øya. Her passerer både tidevann, smeltevann og frådende hav fra havets stormer. Det gjør Sarichef-øya (som landsbyen ligger på) ekstremt utsatt for erosjon.

Tekniske inngrep
Når bølger slår mot land, handler det om store mengder energi. Strendene fanger opp denne energien. Det skjer ved turbulens, som skapes når vannet føres opp og ned på stranden. I tillegg føres tonnevis med sand kontinuerlig fram og tilbake, som også konsumerer enorme energimengder.

Steinsetting ved landsby i Alaska

For å møte erosjonen fra havet, har mange av landsbyene langs Alaskakysten bygget konstruksjoner med stein. Disse absorberer ikke energien i havets bølger på samme måten som en strand. Når energien ikke absorberes, må den transporteres til omkringliggende steder. Og her forsterkes effektene, ved at de kommer i tillegg til den energien som havet sender i land på alle steder langs kysten. Der det bygges strandforsterkninger med stein, transporteres noe av energien langs stranda. Det fører til at erosjonsraten på de ubeskyttede stedene dobles.

Husbygging er også et problem i disse kyst-landsbyene. Så langt mot nord er det permanent permafrost. I tidligere tider ble husene løftet over bakken, ved å stå på påler. Vinden som da suste under huset, gjorde bygningene kalde. I våre dager bygges husene på, og til og med ned i bakken. Og de varmes opp. Veiene og flyplasser er langt mer utsatt for solinnstråling enn naturlig vegetasjon, og sammen med økende husbygging til en voksende befolkning, reduseres forekomsten av permafrost. Det fører til erosjon. Det er altså også andre faktorer enn økende temperaturer, som kan tine opp den frosne bakken. Journalisten hadde forøvrig ingen temperaturdata å vise til.

NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) i USA skriver derfor at erosjonen ved Shishmaref er ganske unik blant øyene på kysten, fordi øya er bølgeutsatt, tidevannvolumet som skal inn og ut av bukta er stort, det har vært en relativ intens infrastrulturbygging gjennom det tjuende århundre, og fordi en rekke strukturer har blitt utplassert på strandlinjen. Erosjonsraten langs hele fronten på øya overskrider (og er ikke sammenliknbar med) hva som skjer på tilgrensende sektorer. Erosjonen skjer langs hele rekken av øyer, men er langt høyere på Saricheføya (hvor Shishmaref er plassert), delvis knyttet til de hydrografiske virkningene av forsvarsstrukturene som er plassert ut på sandstranda, samt ødeleggelsen av permafrosten som akselereres av infrastruktur.

Landsbyen Newtok
TV-innslaget til Vibeke Røiri prikket ut landsbyen Newtok. Den ligger ikke ved havet, og utsettes ikke for endringer i havis. Derimot befinner den seg nesten ved utløpet av det enorme elvedeltaet Yukon-Kuskokwim. Det er ett av de aller største elvedeltaene på kloden. Store deler av vannmassene som faller over Alaska dreneres her. Og som overalt i arktiske områder med breer: vannmassene er fulle av sedimenter. For ikke lenge siden var store deler av dette digre landområdet hav. Elven fylte det opp med noe som etterhvert ble lavtliggende, men delvis tørt land. Nesten ingenting av det ligger høyere enn to meter over havets overflate. Det formes kontinuerlig av den store elven, som har dannet enorme meandere. I et slikt system graver alltid elven i ytterkant av hver eneste elvesving. Og nettopp et slikt sted ligger Newtok. Stedet ligger på leirpartikler halvannen meter over elven, knyttet til elven via to kanaler. Her graver vannmassene, slik det skjer i enhver elv. Og som alle slike steder bygget på finpartiklet materiale, synker landet. Det kompenseres med påfyll av nytt sediment. Det er altså et særdeles dynamisk system. Ingen kan forvente at det ligger stabilt i tiår etter tiår.

Vibeke Røiri hevder erosjonen både i Newtok og landsbyene på barriere-øyene skyldes utslipp av karbondioksid. Det er på tide at også journalister nærmer seg den virkelige verden. Det er på tide at det kreves et minimum av kunnskaper for å kunne slippe inn i stuene i de tusener av hjem, en søndagskveld i oktober.

Relaterte saker

2 Kommentarer

  • Reply Henning Andresen 10. oktober 2017 at 08:39

    Fantastisk bra forklart Morten. Tror du de vil “straffe” NRK for de store feilene i programmet? Hele NRK er jo basert på CO2 løgnen. Det går ikke en eneste dag hvor ikke
    mennekskeskapte klimaendringer blir nevnt.

  • Reply Carl-Åke Lindsten 12. oktober 2017 at 13:13

    Morten!
    Dagens journalister saknar insikt och kunskap om klimatpropagandan. I Sverige är både radio och TV totalt indoktrinerade. Det gäller även våra meterologer som hänvisar till samma källa d v s FN:s klimatpanel. Ingen går in och granskar «fakta» som kommer från miljöorganisationer och FN:s klimatpanel. Politisk korrekthet är «sanningen» och vetenskap är fake news.
    Bilder och film om naturkatastrofer är big business.

  • Legg igjen en kommentar