I Europa var de store rovdyrene nesten utryddet. Nå er de tilbake
Naturområder har krympet over hele verden, også på vårt kontinent. De som er tilbake, har i tillegg blitt sterkt fragmentert. Lenge mente biologer at denne oppsplittingen av landskaper og økosystemer ville gjøre eksistensen umulig for arter med store arealkrav. Bjørn, ulv, gaupe og jerv motbeviser imidlertid teorien. På midten av 1900-tallet var bestandene av alle disse fire rovdyrene svært små. Nå er de i kraftig vekst. Sett bort fra jerven, er alle de øvrige artene til stede i tett befolkede områder. Der ser de ut til å trives. Deling av landarealer mellom mennesker og dyr er altså mulig. Selv i Danmark har det vært yngling av ulv i 2017! Holder vi Russland, Ukraina og Hviterussland unna, er det i våre dager 12 000 ulver, 17 000 brunbjørner, og 9 000 gauper i Europa. Jerven er en mer nordlig art, og av denne finnes det 1 250 individer. Potensialet for dette største mårdyret er imidlertid mye større. Jakt holder bestandene av denne arten nede.
Vi lever i dag med påstander om en ny, stor artsutryddelse – hvor mennesket skal være drivkraften. Intet av det vi vet om tap av dyre- og plantearter bekrefter at det er tilfelle. Siden år 1500 har det ifølge Verdens Naturvernunion (IUCN) blitt utryddet 860 arter. De aller fleste av dem forsvant for flere århundrer siden. Utryddelsestakten har altså vært på vei ned. Vi kan imidlertid være bekymret for at mange arter desimeres i antall, fordi livsområder forsvinner. Erfaringene viser like fullt at de ikke går tapt. Vi kjenner det fra skoglevende fugler og sommerfugler – og alle andre dyre- og plantegrupper, som har levd med reduksjoner av sine økosystemer. Mange bestander har blitt mindre, men de fleste artene lever stabilt med lavere artsantall. Vi ser det altså godt demonstrert for rovdyrene i Europa – på toppen av næringskjedene. Når det er mulig å forvalte så arealkrevende arter som ulv, bjørn og gaupe – er det også mulig å ta vare på andre livsformer. Det krever støtte i befolkningene, riktig lovgiving, og politisk stabilitet. I tillegg må det finnes gode institusjoner som tar vare på miljøet, og regulerer både skogbruk og jakt.
Én av årsakene til den positive utviklingen, er framveksten av skogene i Europa. Den påståtte skogdøden fra 70, 80- og 90-tallet fant aldri sted. Snarere var skogene allerede den gang i vekst, og hadde økende bestander av livskraftige trær. I disse skogene har det blitt flere byttedyr for rovdyrene.
Så neste gang du hører om den sjette artsutryddelsen; spør dem som hevder at den finner sted: hvilke arter har gått tapt de siste ti årene? Eller tyve? Finnes det ingen empiri, er det sannsynligvis en myte.
Recovery of large carnivores in Europe´s modern human-dominated landscapes, Science, 19. desember 2014.
