Ifølge dagens Aftenposten, og journalist Ingrid Brekke, gjør de det.
Mediene er opptatt av sannhet, og falske nyheter. Innen feltet miljø er det imidlertid om å gjøre å tegne et dystert bilde av verden omkring oss, gjennom hva vi kan kalle kampanjejournalistikk. Det klarer Aftenposten og de andre avisene utmerket godt, slik de fungerer som mikrofonstativer for miljøbevegelsen. Sannheten og nyansene har ikke gode kår innen miljøjournalistikken, og journalistene har ekstremt dårlige kunnskaper innen de feltene de skriver. De vet stort sett svært lite om naturvitenskap.
Bialoweiza-skogen ligger både i Hvite-Russland og Polen. Den dekker litt mer enn 3 000 km2, og deler av den har vernestatus. Blant annet handler det om biosfære-reservatstatus (MAB) under UNESCO. I Polen ligger 60 000 hektar utenfor den etablerte nasjonalparken. Et stort problem er at nesten halvparten av trærne er døde, hvilket er ti ganger mer enn vi finner i vanlig drevne skoger. I stor grad er dette et resultat av barkebillenes (Ips typographus – stor granbarkbille – som også har påført skog i Norge store skader) aktiviteter. Det er to problemer knyttet til disse døde trærne. For det første spres barkebiller også til friske trær, slik at enda mer av skogen dør. Det andre problemet er knyttet til brann. Med omtrent halvparten av skogen bestående av døde trær, er den svært utsatt for skogbranner. Det har vi ikke minst sett i USA, hvor vernetiltak har den konsekvens at nettopp større innslag av døde og tørre trær fører til flere branner.
Polske forst-myndigheter ønsker derfor å ta ut noe av den døde skogen. Siden 2012 har de hogd noe slikt som 180 000 barkebille-infiserte trær. Det kan åpne for en re-etablering av ny skog, som vil ta langt kortere tid enn en naturlig prosess. Zdzislaw Szkiruc, direktør for den polske nasjonalparken i skogen, sa i 2011 at slik hogst ville re-etablere skogen på 50 år, i motsetning til 300-400 år.
Det finnes altså gode forst-faglige grunner til å ta ut deler av den døde skogen, og forsøke å reetablere nye trær. Det er ikke Aftenpostens journalist i stand til å fange opp, eller formidle. Hun er heller ikke i stand til å fange opp dimensjonene i hogsten. I Norge har vi 10 milliarder trær i våre skoger, Polen antakeligvis litt mindre. Hadde vi i Norge hogget 180 000 av dem, ville det representert 0,0018 prosent av våre trær. I Polen dekker skogene 30 prosent av landarealet, og det er beregnet at arealet vil øke til 33 prosent i år 2050. Skogene vokser altså i Polen, som i resten av Europa. Uttaket av døde, barkebilleinfiserte trær i Polen utgjør en forsvinnende liten del av skogarealet i dette landet. Og det er sannsynligvis et meget fornuftig tiltak.
