Miljømytene

Mer falsk miljøforskning

10. juli 2017

Helt i slutten av juni 2017 publiserte forsknings-journalen Science en artikkel som skulle vise at kjemikaliene neonoikotinoider forårsaker at bier dør. Men artikkelen har så store metodiske feil at den antakeligvis blir trukket tilbake. I mellomtiden slås den stort opp av aktørene innen bekymringsindustrien.

Forskere fra Center for Ecology and Hydrology (CEH) gjorde et to-årig feltstudium i 3 land, hvor de utsatte bi-kolonier for neonikotinoider. De hadde totalt 258 statistiske dataserier, og for å komme fram til sine resultater, valgte de ut 13 som gav resultatene de ønsket. Altså at neonikotinoider skader bier. Innen dette statistiske materialet valgte de bort 238 serier som viste ingen effekt, og 7 som viste positive effekter av kjemikaliene. Det strider mot alle retningslinjer for god forskning og publisering, og burde også bli grepet fatt i av pressen som for tiden er opptatt av å bringe sannheten til torgs.

Gjennom flere år har forsøk med neonikotinoider i laboratorieforsøk blitt sterkt kritisert, fordi dosene insektene blir utsatt for, har vært urealistisk høye. Derfor ville gruppen fra CEH utføre feltstudier, som ble utført på bier satt ut ved rapsåkre. I disse åkrene var noen felt behandlet med neonikotinoider (ved beising av frøene), noen med pyrethroid, noen ble behandlet med ulike typer neonikotinoider og andre fungicider, og det var én kontrollgruppe. Artikkelen i Science skulle visstnok presentere de samlede resultater, men det var ikke tilfelle. Forfatterne pyntet på dataene, og fagfellene oppdaget ikke svindelen. Andre fagfolk som gikk igjennom artikkelen (her, her og her) fant imidlertid sannheten. Og det var takket være at data-råmaterialet var levert til dem som hadde støttet studien finansielt. Og dette materialet viste at kun 9 av dataseriene (3,4 prosent) indikerte at neonikotinoider skadet biene. 95 prosent av datamaterialet viste ingen, eller positive effekt. Slik også andre studier viser.

I de tilfellene hvor bier ble skadet av neonikotinoider, er det godt mulig at andre faktorer lå bak. Noen av studiene ble foretatt i Ungarn, og her kunne like gjerne en tarm-sopp (nosema) ha påvirket biene. CEH-studien «glemte» å presentere dette faktum. De fokuserte på neonikotinoidene. I England var fire kolonier skadet, og her var det vanlig med Varroa-midd. Disse overfører en rekke skadelige sykdommer til bier, og er i de fleste andre studier antatt å være hovedårsaken til CCD-problemet.

Å konkludere på grunnlag av 3,4 % av forskningsresultatene, er svært dårlig forskning. Det er også underlig at publikasjonen ikke diskuterer hvorfor neonikotinoider ikke gir konsistente resultater fra sted til sted. Om disse kjemikaliene skader bier, skulle dette forventes.

Den opplagte konklusjon fra denne studien burde ha vært, at neonikotinoider ikke skader bier, hverken tamme eller ville. Og nettopp dette forstod avisen Washington Post. Science gjorde det ikke.

Relaterte saker

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar