Miljømytene

Miljøvennlig impregnering av gjerdestolper

16. juni 2017

Men akk så ubrukelig

Trematerialer angripes både av sopp og insekter. For å øke levetiden må de behandles, og derfor trykkimpregneres de til enkelte formål. I Norden er det etablert fire kategorier slike impregnerte materialer. De som skal ned i jord, klassifiseres som Klasse A. Fram til 2002 ble det benyttet saltmidler kalt CCA, som inneholdt kobber, krom og arsen. Disse var meget effektive, og trematerialer i jord kunne klare seg gjennom mange tiår. For 15 år siden ble det innført restriksjoner på bruk av CCA, og krom og arsen ble tatt bort. I stedet ble det tatt i bruk metallfrie soppdrepende midler (fungicider), kanskje i kombinasjon med kobber.

For 4 år siden kjøpte jeg trykkimpregnerte stolper, som i fjor var gjennområtnet. Stolpene hang og slang. I dag tok jeg dem opp, og skiftet med stolper impregnert før 2002.

Man kan spørre: hvor mye skade kan en trykkimpregnert CCA-stolpe tilføre omgivelsene? Hvor mange centimeter unna stolpen kan metallene kobber, krom og arsen påføre biller og collemboler problemer? Og hva betyr det at antallet insekter reduseres i jord inn til noen centimeter unna stolpen?

Altså: Lever vi i en miljøhysterisk tid?

You Might Also Like

  • Arnt Orskaug 13. oktober 2017 at 09:02

    Jeg har selv opplevd noe ligende med materier som har vært impregnert med den nye miljøvennlige trykkimpregneringen.
    La noen rester av grønne trykkimpregnerte terrrassebord som underlag mot bakken for vedstabler. Etter to år på bakken kunne en plukke veden i bordene fra hverandre med bare fingrene. Impregneringen i dag er så miljøvennlig, at en kan bruke den som blandevann i drinken – spør du meg. ? Soppen ler bare rått av den ?

    Gammel antiparasitt og Xylamon får en ikke kjøpt lengre, mener jeg. Derfor – da jeg skulle beskytte et nyoppsatt uthus i stavlaft og villmarkspanel ved hytta mot blåved og svartsopp – så smørte jeg det inn med uttynnet kolsvart brukt motorolje fra dieseltraktor. Jeg bladet 1 : 20 med den brukte olja og billig ny mineralolje fra Biltema for at det ikke skulle bli for mørkt. Men jeg kunne gjerne brukt 1 : 10 eller sterkere, fordi det ble ikke så mørket som jeg trodde etter at det hadde tørket noen ei uke eller 14 dager. Deretter har vi smørt med tretjære og linolje og det har ikke kommet hverken blåved eller svartsopp eller annet utøy på veden. Om den brukte motorolja også kan brukes som underlag for beis eller maling basert på aldehyd-olje, vet jeg ikke, men jeg vil tippe det kanskje går.

    Å dyppe i skikkelig kolsvart brukt traktorolje den delen som skal i jorda av gardstauren – staur som er trykkimpregnert med dagens miljøvennlige impregnering – tror jeg vil gjøre susen.
    Smør flere ganger og la staurene tørke 14 dager slik at olja trekker inn. I den brukte motorolja mener jeg det er skikkelig med stoffer som hverken sopp eller makk er noe særlig begeistret for. ?