Miljømytene

Metan-spøkelset skutt ned

9. mai 2017

Metan er en langt kraftigere drivhusgass en CO2. I årevis har vi hørt at oppvarmingen i nordområdene vil føre til utslipp av store mengder metan, som vil få klimaet til å løpe løpsk. Nå viser det seg at marine metanutslipp snarere bremser en eventuell oppvarming.

Resultatet kommer fram gjennom en artikkel i Science. Et forskningsprosjekt i havet utenfor Svalbard har vist at i vannmassene over der det pipler opp metangassbobler fra havbunnen, absorberes det dobbelt så mye karbondioksid som i de omkringliggende vannmassene. Gassen metan påvirker altså den globale karbonsyklus. Men hvordan?

I havet bobler metan naturlig opp fra havbunnen, hvor de naturlig er bundet i såkalte hydrater. Når disse «smelter» på grunn av endrete temperatur- eller trykkforhold, frigjøres de, og kan trenge opp i atmosfæren. Biogeokjemikeren John Pohlman og hans team fra USAs geologiske undersøkelser i Woods Hole har nylig studert gassmengdene i vannmassene over slike hydrater utenfor Svalbard på sommerstid. De ble overrasket over hvor lite metan de kunne måle. Det henger nok sammen med at metan er mat for bakterier. Enda mer overrasket ble de imidlertid over det faktum at CO2-mengdene på disse stedene falt markant. Det er knyttet til at metanboblene bringer med seg næringssalter fra havbunnen, som går inn i næringskjeden. Denne «upwellingen» bringer altså kaldt og næringsrikt vann til overflaten, som starter en algeoppblomstring. Algene forbruker CO2 og næringssalter, og frigjør oksygen.

Det Pohlman og hans team har beskrevet, er at hele 1900 ganger mer CO2 absorberes, enn hva som frigjøres av metan. På disse stedene er den atmosfæriske klimaeffekten gjennom binding av CO2 i fytoplanktonets fotosyntese, hele 230 ganger større enn oppvarmingseffekten av metan. Det gjenstår imidlertid å utføre tilsvarende studier ved andre breddegrader, og andre årstider.

Funnene minner om de påståtte truslene livet i havet står ovenfor knyttet til såkalt marin havforsuring. Som jeg skriver om i min bok Miljømytene, er dette galt fordi marine organismer ikke er kjemi – men biologiske vesener som tilpasser seg det ytre kjemiske miljø. Og plantelivet i havet er altså i sterkt i stand til å forme det kjemiske miljøet. Det forteller nok en gang: klimamodellene som postulerer verdens undergang, tar ikke hensyn til det levende livet. Derfor gir de så gale svar.

Bildet viser forskningsfartøyet Helmer Hanssen, som ble brukt under toktet ved Svalbard.

You Might Also Like

  • Geo365 | Metanspøkelset skremt vekk 21. mai 2017 at 07:33

    […] Les artikkelen her. […]