Miljømytene

Miljømytene og ozonhullet

11. april 2017

NRK Østlandssendingen hadde mandag den 10. april et innslag om boka Miljømytene, og fokuserte på ozon i atmosfæren. Hør innslaget her.

Reduserte nivåer av ozon i stratosfæren/troposfæren oppstår når det blir ekstremt kaldt, og det dannes polare lavtrykk (kalles polar vortex).  Først og fremst skjer dette over Antarktis, gjennom noen uker i slutten av september og begynnelsen av oktober. Over dette kontinentet oppstår det da et lukket sirkulasjonssystem, hvor luft fra varmere områder ikke kommer inn. Dermed blir det heller ingen tilførsel av ozon dannet i tropiske områder, hvor det er rikelig med sol. I den polare vinteren dannes det ikke ozon, og det gjelder både over Arktis og Antarktis. Men forskjellen er at det polare lavtrykket over Antarktis er mer stabilt enn lavtrykket over Arktis. Dermed blir «ozonhull» (altså reduserte ozon-verdier) langt vanligere i sør enn i nord.

Vanligvis forstås reduksjonen av ozon i atmosfæren som et resultat av menneskelige aktiviteter. Det har vært mange forklaringsmekanismer, fra overlydsfly til dyrking av grønnsaker. Til slutt fikk imidlertid KFK-gassene ansvaret, gjennom dannelsen av klor i atmosfæren – som bryter ned ozon. Disse kjemikaliene kom forsiktig i bruk på 1930-tallet, først og fremst som kjølevæske i kjøleskap. Gjennom Montrealprotokollen ble de forbudt i 1987, anklaget for å bryte ned ozonlaget. Utslippene har siden 2008 nærmest vært nede på null, og denne avtalen tas vanligvis til inntekt for effektiviteten av internasjonalt miljøvernarbeid – som en forbilledlig modell for klima-innsatsen.

Det er imidlertid noen store problemer knyttet til denne forståelsen. For det første var det lave nivåer av KFK-gasser i atmosfæren fram til 1960-tallet. Høydepunktet for utslippene kom i 1986/1987. Reduserte verdier av ozon i atmosfæren ble oppdaget allerede på 1940-tallet, lenge før kjemikaliene kunne ha noen vesentlig effekt. For det andre er det slik at det observerte «ozonhullet» viser liten tendens til nedgang. I 2015 observerte vi ett av de største som er registrert. Det kan skyldes at oppholdstiden til KFK-gassene i atmosfæren er lang, og at det kan ta lang tid før vi vil se en bedring. Men det kan også skyldes at reduserte verdier ozon i atmosfæren er et helt naturlig fenomén, dannet av to forhold: 1) polare lavtrykk som dannes under ekstremt kalde betingelser, og 2) naturlig forekommende klor i atmosfæren. De største klormengdene i atmosfæren kommer fra sjøvann, og så følger vulkaner. Deretter følger brenning av biomasse, så liv i havet, og til slutt klor som frigjøres fra KFK-gasser. Det er altså meget mulig at naturlig forekommende klor i atmosfæren er kilden til reduksjon av ozon.

I Antarktis finnes en vulkan med navnet Erebus. Siden 1972 har den daglig sluppet ut 1 000 tonn klor til atmosfæren. Denne 3 794 høye vulkanen ligger kun 10 km unna forskningsstasjonen Mc-Murdo Sound, hvorfra mange ozonmålinger foretas. Utslippene går rett inn i den sterke stratosfæriske polare jetstrømmen, og vil utvilsomt ha stor effekt på ozon i de perioder hvor de polare lavtrykk er etablert.

I slutten av februar 2010 skjedde det et vulkanutbrudd på islandske Hekla. På denne tiden av året kan det dannes et polart lavtrykk i nord, hvor reduserte verdier av ozon kan oppstå. Og det var nettopp hva det ble registrert. To dager etter vulkanutbruddet ble det observert lave verdier ozon både fra Svalbard, Andøya og Kjeller. Det er tilsvarende hva vi observerer over Antarktis.

Ozon i påsken 2017
Norsk institutt for luftforskning (NILU) har tre målestasjoner i Norge, og følger daglig ozonmengdene i atmosfæren. Disse er helt normale, og dermed er også mengden ultrafiolett stråling som når påskefjellet og kysten på et normalt nivå.

You Might Also Like