Miljøpolitikken

Parisavtalen: en papirtiger

31. mars 2017

Parisavtalen er tenkt å skulle redde verden fra en klimakatastrofe. Men effektene av den vil være nesten lik null. Akkurat som Kyotoprotokollen.

I disse dager kutter president Trump i Clean Power Plan (CPP), og verden er sterkt bekymret. Dette skulle vært amerikanernes oppfølging av Paris-avtalen. Ifølge IEA hadde USA gjennom Obamas politikk forpliktet seg til å kutte mer i sine CO2-utslipp, enn noe annet land i verden. Ambisjonene legges nå til side. For klimaet betyr det imidlertid lite.

Virkeligheten er, at selv med en full innfrielse av CPP ville USA kun ha oppnådd 1/3 av forpliktelsene under Paris-avtalen. Men selv om planen hadde blitt fullt innfridd gjennom hele dette århundret, ville den ifølge IPCC-klimamodellene kun ha redusert temperaturstigningen med 0,0128 grader C i år 2100. Trumps politikk synliggjør derfor noe de fleste har visst i mer enn ett år: Paris-avtalen kan ikke regulere klimaet. Selv om hvert eneste land som har undertegnet avtalen innfrir den fullt ut (det trenger de ikke, for avtalen er ikke bindende), og modellene skulle ha gyldighet, ville det ikke vært i nærheten av å oppnå et mål om å holde temperaturstigningen på under 2 grader C. Forskning gjennomført både av MIT og av Bjørn Lomborg viser at full innfrielse av Paris-målene gjennom de kommende 83 år, kun ville redusert temperaturstigningen med 0,1668 grader. Vi snakker altså om symbolpolitikk.

Symbolpolitikken er imidlertid uhyre kostbar. Riktignok ikke for utviklingslandene som har undertegnet avtalen i håp om store pengeoverføringer. De er lovet rundt 860 milliarder kroner årlig – til klimahjelp. For landene som skal betale, er imidlertid Parisavtalen uhyre krevende. Beregninger gjort med de beste fagfellevurderte økonomiske modellene viser at den vil føre til redusert vekst som en følge av høyere energikostnader, som når opp i 860-1720 tusen milliarder kroner (1 000 000 000 000 = 1 billion) hvert år, fra år 2030. Bakgrunnen er at dagens grønne sol- og vindenergi fremdeles er meget ineffektiv, og årlig vil kreve flere hundretusen milliarder kroner i subsidier. Og dette «grønne skiftet» vil føre til svært lave reduksjoner i utslippene av CO2.

Trump har vært først ute med å kutte kostnadene knyttet til Paris-avtalen. Og Putin tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. Det må derfor nå bare være et tidsspørsmål før skattebetalerne i mer velstående land sier stopp. Og når det skjer, vil utviklingslandene garantert  hoppe av karusellen.

Les artikkelen i USA today her.

Relaterte saker

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar