Miljøaktørene

Politikk på forsøksstadiet

13. mars 2017

Miljøpartiet de grønne (MDG) har antakeligvis et varmt hjerte. Det holder ikke når politikken skal utformes. Da må det også befinne seg noe i toppetasjen.

Forrige ukes artikler i Aftenposten, Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen viser hvilket feil spor biodrivstoff-politikken har kommet inn på. Den vil både føre til økte CO2-utslipp, naturødeleggelser, store kostnader for bileiere og transportbransjen, og sannsynligvis hundretusener av ødelagte biler. De grønne partiene og «miljøorganisasjonen» Zero har vært sterke pådrivere. Aftenposten skriver på lederplass: Det er useriøst å bygge enighet om et så viktig rammedokument som statsbudsjettet på luftige vedtak uten at konsekvensene er utredet.

Går man gjennom MDGs partiprogram, finner man andre tiltak som er like solid basert på kunnskapsløshet: høyhastighetstog. Partiet vil bygge ut et slikt samferdsels-system mellom de store byene, slik at reisetiden mellom Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim blir maks fire timer. Deres forkjærlighet for trafikk på skinner henger sammen med klimaet. Partiet tenker seg at tog har lavere klimagassutslipp enn andre transportmetoder. Men det er først etter at klimakatastrofen skal ha gjort det av med det meste av livet på kloden.

For fem år siden ble Høyhastighetsutredningen 2010-2012 lagt fram. Det var et omfattende arbeid, som både så på økonomi, samfunnsnytte, trasevalg og miljøperspektiver. MDG er opptatt av at klimapolitikken må iverksettes innen et handlingsrom på noe slikt som 5-10 år. De hevder at det snart er for sent å foreta kutt i CO2-utslippene, og vil derfor avvikle hele oljenæringen innen 20 år. Og de vil ha høyhastighetstog nå. Asplan Viaks høyhastighetsutredning viser imidlertid at en satsing på denne transportformen vil øke utslippene i mange tiår framover. For strekningen Oslo-Lillehammer-Trondheim oppnås miljøbalanse med hensyn til CO2-utslipp etter mer enn 60 år. Det samme gjelder strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Stavanger og Oslo-Gøteborg. Flere forhold ligger bak dette. Slike baner kan kun ha en stigning på 12,5 promille, og det innebærer lange rette strekninger, og i snitt 57 prosent tuneller. Alle slike tuneller må bôres med enorme fossildrevne maskiner, og fôres med betong. Får MDG gjennomslag for sin politikk, får vi altså økte karbondioksid-utslipp de nærmeste 60 årene (minst!), i forhold til å satse på fly, buss, bil og lastebiler. Ifølge deres retorikk er handlingsrommet da for lengst brukt opp. På det tidspunkt hvor CO2-regnskapet for høyhastighetstog går i pluss, skal vi ifølge klimamodellenes mest høylytte tilhengere befinne oss i en verden hvor ingen har behov for gassovner eller komfyrer for å lage mat.

Økonomiprofessor Steinar Strøm hadde ansvaret for å kvalitetssikre utredningen, og han konkluderte: høyhastighetsbaner er ikke miljøvennlige.

You Might Also Like