Velkommen

BOKA MILJØMYTENE

Boka «Miljømytene  – står vi framfor verdens undergang?» ble utgitt av Morten Jødal i 2016. Boka ble kjøpt opp av bibliotekene innkjøpsordning og opplaget på 2000 bøker ble raskt utsolgt. Morten Jødal startet opp denne hjemmesiden i 2017 som en forlengelse av boka Miljømytene for å legge til rette for en bred samfunnsdebatt om hva som er sannhet og hva som er myter innenfor miljøfeltet.

Etter at Morten Jødal brått og så altfor tidlig gikk bort i september 2021, har Miljømytene blitt omgjort fra å være en interaktiv blogg til sin nåværende form. Siden vil ikke lenger være interaktiv og vil ikke lenger bli redigert, men alle artiklene  Morten skrev mellom 2017 og 2021 vil bli liggende til glede for alle som ønsker å lese dem.

 

HISTORIEN BAK HJEMMESIDEN OM MILJØMYTENE

Morten Jødal skriver: «I flere tiår har vi hørt at det om kort tid er for sent å handle. Det kan inntreffe om fem år, eller kanskje allerede etter kommende nyttårsaften. Den spådde miljøundergangen har handlet om klima, skogdød, bier og koraller som forsvinner, matmangel, ozonlag og DDT, samt kongekrabber som etterlater seg en arktisk marin ørken på havbunnen. Fra barnehagen til avlagt doktorgrad har vi blitt innpodet at det er all mulig grunn til å være skremt. Meget skremt. For klimaet er sykt og kloden har feber, og snart er alle isbjørnene borte. Samt torsken, og pingvinene. Regnskogene skal forsvinne, mens fjellene kles med skog. Det vil bli milliarder av klimaflyktninger, som har forlatt en oversvømt New York eller koralløy. Og de av oss som blir igjen, får nok malaria. I febertoktene går vi antakeligvis til krig mot nabolandet, drevet av en klimatisk ressursmangel. Bare spør Den norske nobelkomiteen.

De overdrevne og unyanserte bildene av et kommende miljøragnarokk er tegnet av en stor bekymringsindustri. Det er fire hovedaktører i denne bevegelsen. Kanskje fem. Forskningen er premissleverandør, som i stor grad lever av forestillingen om en klode på kanten av stupet. Uendelig mange med doktorgrad har grunnlagt sitt livsopphold på miljøskrekken for noe som kan gå galt. Miljøbevegelsen baserer sin eksistens på forestillingen om en blødende og feberhet verden, mediene elsker klokken som stilles til to på tolv, og politikerne og deres byråkrater kan reise på et uendelig antall møter og konferanser for å utarbeide protokoller og traktater som skal stoppe den ville ferden. I mange år har de tatt på seg rollen som Messias. Både Merkel, Obama og Solberg dro til Paris for å redde verden. Det minner mistenkelig om kirke og religion, som er den siste aktøren i dette store bildet. Miljøkampen har sterke religiøse føringer, og mange yppersteprester.

Bildet av en miljøkatastrofe utpensler ofte en panikkpreget politikk. Dessverre er det slik at mange av miljøtiltakene vil gjøre mer skade enn gi glede. Politikernes løsninger på «klimaproblemet» er uhyre arealkrevende. Det tar uendelig med plass å dyrke biodrivstoff, regulere vassdrag, utplassere vindmøller og  solcelleanlegg, eller dyrke økologisk.  Og avvisningen av rimelig fossil energi vil gi store begrensninger for utryddelsen av fattigdom.

Derfor er denne siden inndelt i tre hovedtemaer: miljømytene, miljøaktørene og miljøpolitikken.»

 

 

OM MORTEN JØDAL

Morten Jødal var biolog. Han jobbet med fagområdene biologi og kjemi i Norges Forskningsråd, samt med forskningsprogrammene havbruk, genteknologi, sur nedbør og økologien i iskanten i Arktis (Pro Mare). Etter Brundtlandkommisjonens rapport Vår felles framtid (1987) arbeidet han på Universitetet i Oslo, og skrev innstillingen som førte til opprettelsen av Senter for utvikling og miljø (SUM). Her var han daglig administrativ leder de første årene. Før folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994 arbeidet han i WWF Verdens Naturfond, og skrev en bok om konsekvensene av et medlemskap for det klassiske naturvernet i Norge. Morten Jødal  oversatte og bearbeidet flere naturfaglige bøker for barn, og oversatte, bearbeidet og skrev alle botanikkartiklene i 10-bindsleksikonet Respons. Morten Jødal var styreleder i Norsk biologforening, og norsk medlem i European Countries Biologist Association (ECBA).