I 1962 kom boka Den tause våren, av Rachel Carson. For 55 år siden var redselen for dødelig forurensning av naturen stor, og forståelsen den gang var at kjemikaliet DDT ville bringe fuglene til taushet. Altså ingen vårsang i skogene. Det ble starten på den moderne miljøbevegelsen. DDT er imidlertid et meget effektivt middel i kampen mot malaria, og hadde redusert denne dødelige sykdommen til nesten null i mange land. Den dramatiske konsekvensen av DDT-forbudet som kom mot slutten av 1960-tallet og begynnelsen på 1970-tallet, var at malaria-dødsfallene i den fattige del av verden årlig steg til flere millioner mennesker. Det ble altså svært mange tause mennesker. DDT-forbudet førte utvilsomt til et folkemord på gruppen fattigfolk i fattige land.
I våre dager er det klimaendringer som postuleres å ta knekken på dyre- og plantelivet. Vi ser jevnlig oppslag om utdøing som en konsekvens av et svakt varmere klima. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette utelukkende er påstander basert på modeller. I den virkelige verden kjenner vi ikke til en eneste dyre- eller plante-art som er utryddet som en følge av temperaturstigningen vi har hatt etter avslutningen på Den lille istid. Siden den gang har det blitt noe slikt som 0,8 grader varmere.
Påskemorgen her på Østlandet var iskald. 4-5 kuldegrader de siste netter har fått det øverste jordlaget til å fryse på nytt. Telen har altså kommet tilbake. Den som observerer i den virkelige verden, kunne i dag høre at naturen var taus. Vanligvis vil en vårmorgen i midten av april gi en kakofoni av fuglelyder, men denne morgenen var det ingen som sang. Det var stille i vårskogen. Rødvingetrostene, svarttrostene, gjerdesmettene, jernspurvene, rødstrupene og meisene var tause. Og det uttrykker noe generelt: det er kulde som er en trussel mot det biologiske livet. Ikke et svakt varmere klima.
Figuren her burde vært den viktigste grafiske framstillingen i klimadebatten. Den brukes imidlertid aldri, selv ikke av biologer. Den viser den enorme gevinsten treet Populus grandidentata har av en høyere konsentrasjon av CO2 (blå kurve), kombinert med høyere temperatur. Det gjelder imidlertid alle planter, ikke bare dette treet. CO2 er livets gass, og mer av den øker fotosyntesen. Ved høyere CO2-konsentrasjoner foretrekker alle planter en høyere temperatur.
Klimadebatten har snudd virkeligheten på hodet. Vi har blitt forledet til å tro at en høyere temperatur vil ta livet av planter og dyr, og ødelegge vårt eget eksistensgrunnlag. Alle våre historiske kunnskaper om natur og tidligere kulturer, forteller imidlertid det motsatte. Når kulda slår til, tier fuglene. Når varme tider inntreffer, øker matproduksjonen og naturen blomstrer og synger. Og mennesket bygger katedraler og etablerer rikere kulturer.
