Den norske nobelkomiteen har delt ut to miljø-fredspriser på feil grunnlag. Den ene til Wangari Maathai, den andre til IPCC/Al Gore. Begge var relatert til Sahel.
Prisen til Maathai ble delt ut med begrunnelse i at hun arbeidet for å hindre ørkenspredning, ikke minst i området sør for Sahara. Prisen til IPPC/Al Gore ble begrunnet med at klimaendringer skaper konflikt og klimaflyktninger. Forskningen derimot, avviser begge påstandene. Både ørkenspredning og klimakonflikter er politiserte alternative fakta, uten rot i empiriske kunnskaper. Hva vi har visst i flere tiår, er at Sahel-området har blitt grønnere, og konfliktene nobelkomiteen viste til har politiske og kulturelle årsaker. Og klimaflyktninger finnes bare i forestillingsverdenen til miljøbevegelse og politikere, samt i medienes redaksjoner.
Siste nummer av Bistandsaktuelt har en interessant artikkel om Tsjad-sjøen. Ifølge miljømytene er den i ferd med å forsvinne. Bladet har tidligere hevdet at 90 prosent av sjøen har blitt borte. Professor Tor Arve Benjaminsen ved NMBU har arbeidet lenge i regionen, blant annet med den franske professoren Géraud Magrin. Sorbonne-professoren er spesialist på Tsjad, og avviser at det store sjøen er i ferd med å forsvinne. Fra tiår til tiår varierer utbredelsen betraktelig, knyttet til svingninger i nedbør-mønstrene. I 2013 dekket den hele 14 800 kvadratkilometer, og var på ingen måte i ferd med å tørke inn.
Påstandene om konflikter og krise i regionen sør for Sahara, som kan føres tilbake til menneskeskapte klimaendringer, er ifølge Benjaminsen rett og slett tøv. Årsaksfaktorene er snarere ofte politisk udugelighet, men myndighetene i landene bruker det populære klima-narrativet som en lynavleder for å føre oppmerksomheten bort fra interne politiske problemer. Og klima-krisefortellingen er effektiv for å tiltrekke seg bistandsmidler.
Politisk styring av forskningen
På klimakonferansen i Paris i 2015, fikk den franske professoren og hans forskerteam klar beskjed fra den franske miljøvernministeren Ségolène Royal: slutt å argumenter mot at Tsjad-sjøen forsvinner. Det passet ikke inn i det politisk korrekte bildet. Det er helt parallellt med vår tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, som har hevdet at det er umoralsk å tvile. Ifølge klodens politikere er klimaproblemet så alvorlig at vi alle må gå i takt. Og vi skal alle mene det samme.
Når myndighetene hevder at Tsjad-sjøen tørker inn, ja da gjør den det!
